| dc.description.abstract | Problemstilling
Problemstillingen min var: ”Hvordan lærer og forstår barn med AD/HD matematikk.?” Jeg ønsket å finne ut hvilke følger AD/HD kan ha å si for mestring av matematikkfaget, og om mitt utvalg hadde vansker med matematikkfaget.
Teori
AD/HD er forårsaket av en biokjemisk dysfunksjon i hjernen. Følgene av AD/HD kan være oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Dette kan føre til faglige, sosiale og motoriske vansker. Genetiske forhold kan spille en rolle om et barn får AD/HD. Psykososiale risikofaktorer kan forverre situasjonen, men de kan ikke oppfattes som eneste årsak til AD/HD.
Matematikk er et kognitivt fag som krever evne til å huske. Komponentene i faget er fakta, ferdigheter og problemløsning. Matematikkvansker oppfattes som vansker med å lære matematikk eller mislykkethet med oppgaveløsning. Matematikkvansker kan være en spesifikk lærevanske, eller de kan være en del av en mer generell vanske med å tilegne seg kunnskap. Utviklingsmessige matematikkvansker er vansker som blir påført på grunn av en mistilpassing i læringssituasjonen.
Metode
For å få svar på problemstillingen brukte jeg kvalitativt intervju som metode. Det gav ikke fyldige beskrivelser alene, men sammen med foreldresamtaler og observasjon i klassen som bimetoder fikk jeg et større datamateriale.
Ut fra problemstillingen var det viktig å få frem elevenes egne ord og erfaringer. Kvalitative intervju har sitt utgangspunkt i fenomenologi og hermeneutikk.
Med fenomenologi ønsker man å se og studere verden slik menneske opplever den, og en tar utgangspunkt i mennesket sitt eget miljø for få deres syn på sin tilværelse.
Hermeneutikk er læren om forståelse og tolkning av et meningsformidlende materiale, og jeg brukte en hermeneutisk tilnærming til mitt datamateriale.
Resultat/Konklusjoner
Undersøkelsen ga ett innblikk i hvordan elever med AD/HD opplever problemer med impulsivitet, oppmerksomhet og overaktivitet, og hva dette kan ha å si for matematisk forståelse og tilegnelse av kunnskap.
Elevene i utvalget hadde gode kognitive evner og forutsetninger for å mestre matematikkfaget. De hadde matematikkferdigheter innenfor det som var forventet i forhold til sitt klassetrinn. To av elevene viste problemer med automatisering av ferdigheter; som gangetabellen, noe som kan indikere matematikkvansker. Elevene hadde en positiv holdning til matematikkfaget. For noen var dette det faget de mestret godt. På lavere klassetrinn er matematikkfaget konkret og oversiktelig, og det gjorde faget forutsigbart og trygt for elevene.
De fleste i utvalget hadde problemer med å tilegne seg kunnskap i fellesundervisning i stor klasse. De syntes det var best å få individuell undervisning. De ga også uttrykk for stort behov for ro, og de var sårbare for skifter, avbrytelser og uro. Når interesse og oppmerksomhet var fanga ville de gjerne arbeide, og ikke bytte aktivitet.
De ga uttrykk for et ønske om å jobbe sammen med noen, men i praksis konsentrerte de seg og lærte best alene.
Elevene hadde en styrke på det visuelle området. De synes å ha en auditiv svakhet som hindret dem i å tilegne seg muntlig formidlet læring. Det var viktig at undervisningen ble konkretisert og visualisert.
De fleste mestret matematikkfaget bedre enn lesing og skriving. Skriftlig fremstilling var spesielt vanskelig. Mangelfulle leseferdigheter var for noen et hinder i matematikkfaget da var vanskelig å lese teksten i oppgavene.
Elevene med ADD hadde motoriske vansker, mens elevene med AD/HD var motorisk velfungerende. Motoriske problemer gjorde at skriftlig arbeid tok lang tid, og det var et hinder i å utføre og vise det de kunne.
Medikamentell behandling viste seg å ha en positiv effekt for elevene med AD/HD. De ble mer pedagogisk tilgjengelige og mestret matematikk bedre på lik linje med andre skolefag. | nor |