Synlig og usynlig : om voksne kvinner med spiseforstyrrelser sin opplevelse av å bli sett av lærere på ungdomsskolen med henblikk på selvoppfatning og identitet

Abstract

Bakgrunn Spiseforstyrrelser innebærer å ta kontroll over vanskelige følelser og tanker. Det kan bli en mestringsstrategi som gir implikasjoner i forhold til alle områder i livet. Alle barn og ungdom går på skolen, noe som gjør lærere til viktige omsorgspersoner. Gjennom Opplæringsloven er også lærere forpliktet til å ivareta elevenes psykososiale helse. For å kunne utføre dette vil det være avgjørende at lærer har kunnskap og evne til å se alle sine elever. I ungdomsalderen står identitetsutvikling og selvoppfatning i fokus. Spiseforstyrrelser kan sees på som et signal om truet selvbilde og identitetskrise (Røer 2006). Lærer kan være en signifikant omsorgsperson ved å se og anerkjenne sine elever. Det har vært lite fokus på spiseforstyrrelser i spesialpedagogisk forskning, noe som indikerer et behov for økt kunnskap da dette er et tema man kan forvente å møte i praksis.

Problemstilling På bakgrunn av overnevnte begrunnelse ønsket jeg å fordype meg i følgende problemstilling: Hvilken opplevelse har voksne kvinner med spiseforstyrrelser av måten de ble sett og møtt av sine lærere på ungdomsskolen? Hvordan påvirket dette deres selvoppfatning og identitet?

Med begrepet ”voksne kvinner med spiseforstyrrelser” menes kvinner i voksen alder som hadde spiseforstyrrelser på ungdomsskolen.

Jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål for å utdype problemstillingen: • Hvordan påvirket spiseforstyrrelsen deres skolehverdag? • Følte de seg sett av lærerne på ungdomsskolen? • Ble deres vansker fanget opp av lærerne på ungdomsskolen? • Fikk de tilbud om hjelp eller tilrettelegging av sin skolesituasjon? • På hvilken måte påvirket måten de ble møtt av sine lærere deres selvoppfatning og identitet? • Hva mener de eventuelt burde ha vært annerledes?

Metode På bakgrunn av problemstillingen valgte jeg en kvalitativ tilnærming og anvendte kvalitativt intervju som metode. Informantene var kvinner som hadde spiseforstyrrelser på ungdomsskolen, er eller har vært i behandling for dette og er i alderen 18-30 år. Jeg gjennomførte fem intervjuer hvorav fire ble tatt opp på lydbånd. Jeg anvendte en grounded theory tilnærming i analysen og utførte denne ved hjelp av NUD*IST.

Resultater Samtlige informanter fortalte at spiseforstyrrelsen hadde påvirkning på faglige prestasjoner. Det var varierende i hvilken grad informantene følte seg sett, derimot fremhever alle at dette er svært viktig. Ingen av informantene opplevde at lærer tok initiativ til å snakke om spiseforstyrrelsen. De av informantene som hadde en god relasjon med lærer fortalte at denne bidro til økt selvtillit og trygghet på skolen. Det var mer usikkert hvilken påvirkning lærer hadde i forhold til identitetsutvikling. Det er i denne undersøkelsen funnet en sammenheng mellom bevissthet rundt egen lidelse og motivasjon for å komme i behandling. Informantene som var bevisst spiseforstyrrelsen ønsket å bli fanget opp av lærer, mens de som ikke var bevisst lidelsen ønsket ikke at lærer skulle fange dem opp. Dette kan ha sammenheng med å bli bevisst kontrollaspektet som kjennetegner spiseforstyrrelser. Alle informantene fremhever i ettertid at de ønsket å bli sett og fanget opp, samtidig peker de på behovet for økt kunnskap om spiseforstyrrelser blant lærere.