Abstract
Sammendrag
Problemstillingen til denne masteroppgaven etterspør erfaringer med bruk av kommunikasjonsbok sammen med afasirammede. Spørsmålet rettes mot logopeder.
Afasi kan forklares på flere måter. Følgende definisjoner kan utfylle hverandre. Afasi er en språkdefekt etter hjerneskade hos en person som har gjennomgått en normal språkutvikling (Reinvang 1978). Afasi kan også forklares som en vanske med kommunikasjon som skjuler eller maskerer annen innlært kompetanse (Kagan 1998). En afasirammet har vansker som kommer til uttrykk ved vanlig tale. Afasi arter seg forskjellig fra person til person. I ulike grad rammes forståelse av språket og evnen til å utrykke ord og tanker. Typen afasi avhenger av hvor skaden har oppstått og hvor omfattende den er. Dette får konsekvenser for kommunikasjonsevnen. Med en nedsatt kommunikasjonsevne opplever mennesker med afasi at det er vanskeligere å delta i samtaler enn før skaden inntraff. Det kan føre til at de holder for seg selv og strever med å opprettholde livskvaliteten.
Når språket er skadet, er det viktig for den afasirammede å finne fram til flere måter å kommunisere på. Denne masteroppgaven tar opp bruk av kommunikasjonsbok. Det er en kommunikasjonsstrategi som kan bedre den afasirammedes mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker. Det er en alternativ eller supplerende kommunikasjonsstrategi (ASK). En kommunikasjonsbok kan inneholde sentrale ord, bilder, piktogram som representerer begrep den afasirammede trenger for å kommunisere. Både den afasirammede og samtalepartneren som ikke har skadet språket, kan benytte kommunikasjonsboken. Ved å peke på ord kan det bli lettere å uttrykke seg og lettere å forstå. Kommunikasjon har i sosiokulturelt perspektiv to mål. Det ene er å utveksle opplysninger eller kunnskaper. Det andre er å tilfredsstille grunnleggende sosiale behov. Kommunikasjonsboken kan være en hjelp å til å nå begge disse målene.
Fem logopeder var villige til å være med i undersøkelsen og delta i et intervju. De hadde bred erfaring fra arbeidet med mennesker med afasi. Informantene hadde arbeidet innen det offentlige tilbudet som ved sykehusets akuttavdeling, på sykehjem, på rehabiliteringssenter, i pp-tjeneste og i voksenopplæring. Noen hadde også hatt egen praksis. Samlet kunne de bidra til et datamateriale som ga god innsikt i den afasirammedes bruk av kommunikasjonsbok i akuttfasen og i rehabiliteringsfasen.
Denne masteroppgaven stiller spørsmål til logopeder om bruk av personlig kommunikasjonsbok. Den afasirammede var med på å utvikle den slik at den tilfredsstilte den enkeltes kommunikative behov. Det var først og fremst i rehabiliteringsfasen logopedene vurderte om den afasirammede kunne ha nytte av den. De fremhevet to viktige forutsetninger. Den ene var evnen til å kommunisere gjennom bruk av bilder og ord trykt på papiret. Den andre forutsetningen var at det i omgivelsene var personer som hadde forståelse eller for kunnskap om hvordan en kan samtale med afasirammede. De hevdet alle at målet med en kommunikasjonsbok var å gjøre det lettere for den afasirammede og samtalepartneren å kommunisere. Av den grunn var det viktig at kommunikasjonsboken til enhver tid inneholdt de mest aktuelle begrep og tema den afasirammede har bruk for. Det var også en forutsetning for at den skulle fungere over tid.
Resultatene av undersøkelsen viser at kommunikasjonsbok er en kommunikasjonsstrategi som kan være en hjelp for noen afasirammede. Logopedene legger ulike vurderinger til grunn for å sette i gang arbeidet med kommunikasjonsbok sammen med. Det kan tyde på at de overordnede målene kan være forskjellige ved bruk av denne kommunikasjonsstrategien. Dessuten viste resultatene at skal den fungere som et godt hjelpemiddel, kan det være riktig å arbeide systemisk. Det betyr at behandlingen til afasirammede innebærer også å tilføreomgivelsene, de pårørende og eventuelt pleiere, kunnskaper om hvordan kommunisere med afasiramme. Det vil være avgjørende for at kommunikasjonsboken skal fungere som en kommunikasjonsstrategi. Samtalepartneren kan på den måten være med på å dele den byrden det innebærer å ha afasi