| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling:
Alle vet at det er bra å lese for barn, men ingen vet helt hvorfor. Hva i boklesingssituasjonen er det som er så bra for barna? På hvilken måte er boklesing for barn skriftspråkstimulerende? Tidlig i masteroppgaveprosessen fremstod begreper som dialog og samspill mellom voksen og barn i boklesingssituasjoner som spesielt interessant. Med utgangspunkt i dette utarbeidet jeg en problemstilling:
I hvilken grad bidrar førskolelærer til dialog, som kan virke skriftspråkstimulerende, i boklesingssituasjoner i barnehagen?
Teori og forskning:
Jeg har beskrevet og drøftet teori og forskning knyttet til språkutvikling og skriftspråkutvikling. Dette har blitt gjort ved å studere språkutvikling og skriftspråkutvikling i et helhetsperspektiv, samtidig som et sosiokulturelt perspektiv på språk og dialog har blitt ansett som grunnlag for den teoretiske rammen. Jeg har i tillegg beskrevet og drøftet teori og forskning knyttet til boklesing for barn.
Metode:
For å finne svar på problemstillingens spørsmål valgte jeg å foreta en observasjonsstudie. Jeg gikk ut i to forskjellige barnehager og observerte fire forskjellige førskolelærere, med tolv forskjellige 4- og 5-åringer, lese to forskjellige bøker. Førskolelærerne leste bøkene for barnegrupper på tre barn, mens jeg videofilmet situasjonene. Observasjonene ble så transkribert, og dialogene ble inndelt i muntlige replikker. Som grunnlag for den videre analysen ble førskolelærernes replikker, i dialog med barna, kategorisert, i to hovedkategorier: Nonimmediate talk og immediate talk. Nonimmediate talk beskriver en type replikk hvor førskolelærer fører en type kognitivt utvidende samtale med barnet/barna. Replikken kjennetegnes ved at den går ut av situasjonen her og nå i boka. Denne type replikk, eller bidrag til dialog, vil kunne virke skriftspråkstimulerende, bl.a. gjennom å utvikle vokabularferdigheter og dekontekstualiseringsferdigheter hos barna. Immediate talk beskriver en type replikk hvor førskolelærer bidrar til enklere samtaler med barna. Replikken beskriver direkte innholdet og illustrasjonene i boka, uten å trekke sammenhenger eller tolkninger. Denne type replikk, eller bidrag til dialog, vil sannsynligvis ikke virke skriftspråkstimulerende.
Resultater og diskusjon:
Det kan, med utgangspunkt i resultatene og diskusjonene, konkluderes med at førskolelærerne i stor grad bidro til skriftspråkstimulerende dialog i boklesingssituasjonene jeg observerte i barnehagene. Det var imidlertid relativt store forskjeller på både replikkvantitet og replikkvalitet mellom barnehagene. I den ene barnehagen bidrar begge førskolelærerne med langt flere replikker enn førskolelærerne i den andre barnehagen. Førskolelærerne i den barnehagen med flest replikker, bidrar også med flest replikker av god kvalitet, nonimmediate talk. Dette gjelder spesielt når det handler om antall replikker, men også når det gjelder hvor stor prosentvis andel av replikkene som er av kategorien nonimmediate talk. Replikker i kategorien nonimmediate talk kan virke positivt på skriftspråkutviklingen, og analysen viser at dette, i de observerte boklesingssituasjonene, særlig gjelder utvikling av dekontekstualiseringsferdigheter hos barna.
Det kan se ut som om førskolelærerne i barnehagen med flest replikker, og høyest antall replikker av kategorien nonimmediate talk, har funnet en måte å lese med barn på som kan virke skriftspråkstimulerende for barna. Denne barnehagen har satsingsområde på språk, og det kan antas at et slikt fokus på språk gjør at førskolelærerne i denne barnehagen bidrar i større grad til skriftspråkstimulerende dialog i boklesingssituasjoner, enn førskolelærerne i den andre barnehagen. Dette kan gi oss en pekepinn om at gjennom å sette språk og skriftspråk i fokus, for eksempel i boklesingssituasjoner i barnehagen, vil barna få viktige talespråklige erfaringer som kan være viktige for senere lese- og skriveferdigheter. | nor |