Se meg! Hør meg! Forstå meg! : en studie av et barns ulike forsøk på å (re)etablere kontakt med den voksne i barnehagen

Abstract

Tittel: Se meg! Hør meg! Forstå meg! En studie av et barns ulike forsøk på å (re)etablere kontakt med voksne i barnehagen. Utgangspunkt og formål: Denne oppgaven retter fokus mot kommunikasjon mellom voksne, og barn som vekker bekymring. Når kommunikasjon mellom barn og voksne skurrer eller helt bryter sammen blir barnet ofte sett ut ifra den atferden som vekker bekymring, noe som kan bli selvforsterkende og bidra til en selvoppfyllende profeti. I overensstemmelse med ressursorientert forskning kan man si at jo mer man ser av barnets egenart, og jo flere av dets forskjellige sider som bekreftes, desto rikere utrustet blir barnet. Formålet med oppgaven er først og fremst å studere ulike måter et barn forsøker å (re)etablere kontakt med voksne på, fordi jeg ser det som nødvendig at forskning belyser kompleksiteten og kanskje får fagfolk til å se med nye øyne på dialogene disse barna inngår i. Problemstilling: Hovedproblemstilling: På hvilke måter forsøker et barn som vekker bekymring hos barnehageansatte å (re)etablere kontakt med den voksne? Måter å forsøke å etablere kontakt på, og muligheten for å oppnå kontakt er knyttet sammen med hvordan barnet blir møtt i samspillet. Problemstillingen er derfor utvidet med to delproblemstillinger: Hvordan blir initiativene møtt av den voksne? Hva fører til at kontakt blir oppnådd? Metode: Undersøkelsen er en kvalitativ kasusstudie med observasjon av eksisterende videomateriale som metode. Utvalget inneholder dialogsekvenser mellom et fem år gammelt barn og to voksne i ulike måltidssituasjoner i barnehagen. Sekvensene er valgt ut for å belyse maksimal variasjon i barnets måter å ta kontakt på. Etter teoretisk metning har jeg blitt stående med totalt 8 dialogsekvenser som er analysert med en fortolkende analyse. Grounded theory og Nud*ist er benyttet som analyseverktøy. Fokus for analysen: Denne oppgaven har et tosidig fokus. Jeg har sett på de ulike måtene et barn som vekker bekymring hos barnehageansatte forsøker å (re)etablere kontakt med den voksne på. Dette gjør jeg ved å se på barnets bruk av kommunikative signaler i forhold til hvilke kanaler hos den voksne barnet henvender seg til, samt barnets bruk av ferdigheter for å oppnå kontakt i en gruppesituasjon. Det andre fokuset har vært rettet mot barnets initiativ i lys av den voksnes respons og jeg har ut i fra dette sett etter mønstre i samspillet som kan lede til oppnådd kontakt. Siden de voksne har vært veiledet i forhold til å bruke Marte meos prinsipper i samspill med gutten, trekker jeg derfor også inn disse prinsippene når jeg analyserer den voksnes respons. Et gjennomgående fokus for analyser og drøftinger både i forhold til barnet og de voksnes respons er gjort ut i fra dimensjonen tydelighet og utydelighet. Resultater og konklusjon Studien konkluderer med at barnet i denne studien som vekker bekymring på grunn av samspillsproblemer og kontaktetablering i barnehagen, kan bruke en rekke forskjellige måter å etablere kontakt med voksne på. Barnet kan time sitt innspill i dialogen. Han kan gjenta og forsterke budskapet om å ønske kontakt og tilpasse seg konteksten. Barnet tar i bruk signaler som henvender seg til den voksnes visuelle sans, auditive sans og taktile sans. Han viser også at han kan ta i bruk imitering og ulike gjenstander for å oppnå kontakt. Innholdet i det barnet kommer med er ofte ut i fra konkrete ting, men han kan også ta initiativ ut i fra mer abstrakte temaer. Studien viser også til hvordan barnets initiativ blir møtt av den voksne. Funnene viser at de voksne kan være med på å regulere barnets tydelighet i forhold til kommunikative signaler. De voksne kan også bidra til større grad av tydelighet når det gjelder språklig innhold, andre funn viser at de også kan bidra til det motsatte. Undersøkelsen har også satt søkelys på hva som fører til at kontakt blir oppnådd? I denne studien blir kontakt oppnådd når barn og voksen har felles fokus, samme intensjon og deler affekter.