Støttet samtale for voksne med afasi : en kvantitativ undersøkelse av logopeders erfaringer med bruk av illustrert kommunikasjonsmateriell

Abstract

Tittel Oppgavens overordnede tittel er Støttet samtale for voksne med afasi , med undertittelen En kvantitativ undersøkelse av logopeders erfaringer med bruk av Illustrert kommunikasjonsmateriell . Bakgrunn og formål Støttet samtale for voksne med afasi er et kommunikasjonsverktøy som er utviklet med tanke på å øke den kommunikative tilgangen for mennesker med afasi. En økende bevisstgjøring innenfor afasilogopedien nasjonalt og internasjonalt omkring betydningen av funksjonell kommunikasjon og deltakelse for den afasirammedes livskvalitet, danner - sammen med en personlig interesse for området - bakgrunn for valg av tema for foreliggende oppgave: Støttet samtale for voksne med afasi i afasilogopedisk arbeid. Illustrert kommunikasjonsmateriell (IKM) inngår som et ressursmateriell i støttet samtale, og er utviklet spesifikt med tanke på å støtte kommunikasjon. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge logopeders bruk av IKM i det afasilogopediske arbeidet. En slik kartlegging vil kunne bidra til å kaste lys over afasilogopedisk praksis på området, som vil være viktig med tanke på eventuell videreutvikling innenfor støttet samtale og av IKM. Problemstilling Hvilke erfaringer har logopeder med bruk av Illustrert kommunikasjonsmateriell i afasilogopedisk arbeid, og hvordan vurderes nytten av IKM i forhold til mål for støttet samtale? Metode I denne studien benyttes en kvantitativ tilnærming hvor informasjon samles gjennom en survey. På grunn av stor geografisk spredning blant gruppen av informanter i min undersøkelse, benyttes postenquête (spørreskjema distribuert per post). Utvalget består av 34 logopeder tilknyttet ulike offentlige institusjoner. Et utvalgskriterium er at de har brukt eller bruker IKM i det afasilogopediske arbeidet. Dataanalyse Dataanalysen ble basert på 24 besvarte spørreskjema, og gjennomført med dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS 12.0). Analysen av datamaterialet foregikk med bruk av ulike deskriptive statistiske mål, som mode og mean, Spearman s Rho og Cronbachs alpha. Resultater De innhentede data viste at et flertall av logopedene, 58 %, i liten grad hadde benyttet seg av Illustrert kommunikasjonsmateriell i det afasilogopediske arbeidet. Dette funnet var overraskende med henblikk på at kjennskapen til støttet samtale blant det store flertallet av logopedene, 96 %, ble oppgitt å være god. Det ble derfor stilt spørsmål ved om dette kunne ha sammenheng med logopedenes generelle vurdering av IKM. Det ble funnet en viss sammenheng mellom vurdering og omfang av bruk av IKM. Det ble også funnet en viss sammenheng mellom opplæring i bruk av IKM og omfang av bruk av IKM. Et annet interessant funn var flertallet av logopedene hadde benyttet IKM i individuell undervisning, og at omfanget av bruk av IKM oversteg 75 % av total bruk, for over halvparten av respondentene. For øvrig vurderte logopedene IKM å fungere bra som helhet og i forhold til målene for støttet samtale. Konklusjon Resultatene viser at kjennskapen til støttet samtale blant respondentene var god, men at kunnskapene om anvendelse av IKM er én faktor som kan ha begrenset omfanget av bruken. Logopedenes vurderinger av IKM som ressurs i støttet samtale kan tyde på at materiellet likevel ble ansett som relevant og viktig. Informasjonsvirksomhet, opplæring og utvikling innenfor området vil kunne bidra til økt oppmerksomhet rundt og interesse for bruk av IKM og støttet samtale i fremtiden.