| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling
Det er dokumentert at innvandrerelever i norsk skole i gjennomsnitt oppnår faglig svakere resultater enn etnisk norske elever, og at en stor prosentandel av alle elever som får spesialundervisning, er minoritetselever. På denne bakgrunn har jeg satt søkelyset på en spesiell gruppe av minoritetselever; nemlig ikke-vestlige ungdommer, som kommer til Norge som tenåringer. Studiens hovedformål er å undersøke hvordan disse elevene selv opplever å mestre sin skolesituasjon. Mestring er valgt som styrende perspektiv for de teorier som presenteres. Problemstillingen i oppgaven er følgende: Hvordan opplever minoritetsungdommer å mestre sin egen skolehverdag med fokus på språkferdigheter, skolefaglig kompetanse og sosial tilpasning .
Metode
Tilnærmingen til temaet kan beskrives som induktiv, åpen og eksplorerende. Undersøkelsen er basert på intervju av seks ikke-vestlige ungdommer i alderen 16 til 20 år, som alle går på skole. Felles for dem er at de har kommet til Norge som tenåringer. Intervjuene er gjennomført med utgangspunkt i en semi-strukturert intervjuguide. Guiden kan sies å ha en narrativ innfallsvinkel. Som bimetode, for å supplere intervjuene, er valgt essay.
Dataanalyse
Samtlige intervjuer er transkribert, kodet, bearbeidet og analysert. Analysen er gjort med bakgrunn i både Grounded Theory og fenomenologisk analysemetode. Som hjelp til å kode materialet er brukt programmet NUDIST . Datamaterialet presenteres i form av informantsitater, og drøftes i lys av aktuell teori og empiri. Som utgangspunkt for presentasjon og drøfting av materialet er valgt de tre nøkkelbegrepene i problemstillingen, språkferdigheter, skolefaglig kompetanse og sosial tilpasning, samt framtid .
Resultater
Resultatene viser at minoritetselevene i undersøkelsen er svært samstemte i svarene sine. Kort sagt hevder de at de opplever å mestre språkopplæringen i skolen, men de etterlyser et spesialtilpasset intensivkurs i norsk. De ønsker ingen morsmålsopplæring, men derimot tospråklig fagopplæring. Som tiltak for å øke kompetansen i norsk etterlyses først og fremst flere muligheter til samhandling med etnisk norske elever. Et interessant funn er at informantene formidler at det de strever mest med, er å tilpasse seg den norske læringskulturen. Når det gjelder skolefaglig kompetanse indikerer svarene at innvandrerungdommene opplever å mestre de faglige utfordringene, at de har positiv selvoppfatning og stor tro på egne muligheter. Informantene sier at de er sosialt inkludert, men gir samtidig uttrykk for at norske ungdommer er vanskelige å bli kjent med, og at de derfor er mest sammen med andre innvandrerungdommer. Svarene indikerer at de delvis faller utenfor det sosiale fellesskapet i klassen. Minoritetsungdommene i undersøkelsen er svært rettet mot framtida si, og hevder å arbeide mer målbevisst med skolearbeid enn etnisk norske elever. Forklaringen på denne ekstra motoren mener de er å finne i familiebakgrunn og hjemlig skolekultur.
Konklusjoner
Dersom minoritetsungdommer, med kort botid i Norge, skal ha samme muligheter til å mestre skolen som andre elever, er det nødvendig med en nasjonal plan. Denne må kombineres med øremerkede statlige midler til de aktuelle kommunene. Dessuten er det viktig å øke den flerkulturelle kompetansen blant lærerne. I lys av informantsvarene bør læringskultur ha et spesielt fokus. En stor lokal utfordring blir det også å legge til rette for større sosial inkludering av innvandrerelevene. Avslutningsvis bør lokalt innovasjonsarbeid stå sentralt, der holdningsarbeid vies spesiell oppmerksomhet. | nor |