Abstract
Tittel: Seksuelle overgrep, resiliens og selvoppfatning.
Formål og bakgrunn:
I oppgaven ønsket vi å sette fokus på konstruktive helsefremmende perspektiver vi har opplevd som viktige i utdanningen. Erfaringer fra praksis i studiet, på skoler tilknyttet psykiatrien, ga oss innblikk i at mange jenter på slike skoler hadde overgrepserfaringer, men var henvist på bakgrunn av ulike atferdsvansker. Seksuelle overgrep kan gi alvorlige senskader. I denne oppgaven har formålet vært å sette fokus på hvilke egenskaper som har bidratt positivt for kvinners selvoppfatning og syn på egen fungering, på tross av denne risikopåvirkningen i barndommen.
Teori og metode:
Begrepet resiliens viser til forhold i barnas oppvekst som kan ha hatt en helsefremmende virkning til tross for risikopåvirkning. For å kartlegge kvinnenes opplevelse av egen fungering i dag, har vi forholdt oss til begrepene selvoppfatning og sosial kapital. Begrepene resiliens, selvoppfatning og sosial kapital blir redegjort for, i denne oppgaven, både teoretisk og gjennom tidligere studier.
Forskning på sårbare grupper vanskeliggjør representative utvalg. Utvalget av informanter er hentet fra støttesentre mot incest i hele landet. Utvalget hevdes ikke å være representativt for alle kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. En kvantitativ metode med survey (spørreskjema) har vært brukt i denne undersøkelsen.
69 informanter har deltatt i undersøkelsen, det resulterte i en svarprosent på 55,2%. Spørreskjemaet inneholdt 19 påstander som skulle besvares etter likertskalaprinsippet. Påstandene var formulert innenfor 4 hovedområder; demografiske bakgrunnsdata, resiliente forhold, selvoppfatning hos informantene som voksne, og kvantitet og kvalitet på sosial fungering som voksne.
Resultater:
Begrepene selvoppfatning og grad av sosial fungering (sosial kapital) korrelerte signifikant, og ble derfor oppfattet som gode mål på det vi ønsket å utforske. Våre funn indikerte at to resiliente forhold kunne ansees som viktige for det å inneha en god selvoppfatning og en god opplevelse av egen fungering som voksne; påstandene om de resiliente faktorene ”signifikant annen” og det å ”alltid ha hatt lett for å få venner”. Disse korrelerte signifikant med selvoppfatning og sosial kapital.
Dårlig selvoppfatning henger sammen med manglende støtte fra en voksen, og vanskeligheter med å skaffe seg venner. På samme måte har de informantene som opplevde en støttende voksen hatt lettere for å skaffe seg venner, og har bedre selvoppfatning som voksne.
Forskning referert til i oppgaven viser at kvinner (med overgrepsbakgrunn fra barndommen) som er fornøyd med egen fungering, ofte har hatt en lærer som forstod dem, og at skolen har fungert som et fristed.
Et stort flertall av våre informanter hevder å ikke ha hatt en lærer som forsto hvordan de hadde det.
Konklusjonen på undersøkelsen er at informantene som selv mener de fungerer relativt bra, har hatt en signifikant annen til stede i oppveksten. De har også hatt lettere enn andre informanter for å få venner i oppveksten. De som fungerer relativt bra sosialt, har også noe bedre selvoppfatning som voksne.
Våre funn viser at det å være tilstede som en positiv og støttende voksen kan utgjøre en forskjell. Spesialpedagoger og andre som arbeider med barn har en mulighet til å være en slik voksen for barn som utsettes for seksuelle overgrep.