| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt.
Å finne sin identitet kan by på ulike utfordringer. Ungdomstiden representerer både oppturer og nedturer og dette gir gode og dårlige
følelser. For mange blir det et alt for stort press og de føler at de ikke er gode nok. Noen ungdommer takler disse utfordringene med hjelp fra venner eller familie, men for andre kan det bli nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp. En undersøkelse viser at blant annet skolen er det viktigste og vanskeligste i livet til ungdommene.
I konklusjonen fra undersøkelsen kommer det frem at det er viktig å jobbe mot lærere, rådgivere og annet hjelpepersonell for å øke kunnskapen om unges reelle situasjon.
Myndighetene har iverksatt en opptrappingsplan for psykisk helse for å
alminneliggjøre psykiske lidelser og for å forebygge store kriser. Denne planen ble iverksatt i 1999 og skal gjelde fram mot år 2008. I tilknytning til planen er det utarbeidet fem undervisningsprogrammer, som skal gi elever og lærere både i ungdomsskolen og i videregående skole, mer kunnskap om psykiske lidelser. Det er derfor interessant å bli kjent med hvilken kunnskap og erfaring lærerne har og hvilke tilbud de får om kurs og videreutdanning for å kunne møte denne elevgruppen med god kompetanse og bidra til å gi mestringsopplevelser.
En viktig oppgave for den sosialmedisinske skolen etter ivaretakelse av eleven, er å holde kontakt med elevens hjemmeskole, dvs. bostedskole. Kontakten er viktig med tanke på at eleven skal få optimal og relevant skoleoppfølging den tiden de er innskrevet for utredning eller behandling i hjelpeapparatet. Det er også viktig å
forberede både hjemmeskole og elev på tilbakeføring til eget miljø.
Det er nyttig å finne svar på hvordan lærerne opplever samarbeidet med skolen i psykiatrien når elever er til vurdering/utredning eller akuttinnlagt. Det er et ønske at dette skal gi psykiatriskolen nyttig informasjon i forhold til overføringsarbeidet og kunne bidra til å sikre fortsatt kvalitet i samarbeidet med elevenes hjemmeskoler. Dette kan igjen sikre gode samarbeidsrutiner og profesjonalitet i dette samarbeidet.
Det er søkt å finne svar på følgende problemstilling: Hvilken praksis har skolene i møte med elever med psykiske vansker for at de skal oppleve mestring?
I prosjektet har det vært fokus på lærenes uformelle og formelle kompetanse. Med den uformelle kompetansen tenkes realkompetanse som læreren har ervervet gjennom egen praksis, og erfaring ervervet via innsikt og forståelse i møte med eleven som strever psykisk. I tillegg er lærerens holdning til arbeidet med elever som lider også en del av prosjektet. Med den formelle kompetansen vektlegges grunnutdanning og kompetanseheving gjennom kursing og etterutdanning, både innenfor psykisk helse og når det gjelder kommunikasjonsferdigheter.
Metode. Studiet er basert på en kvalitativ intervjustudie med fem informanter, to stykker fra 10. trinn og tre stykker fra grunnkurs videregående skole. Utgangspunktet har vært et semistrukturert intervju, og det er brukt en hermeneutisk tilnærming til det empiriske datamaterialet. Dette har gitt muligheten til å få
innsikt i lærernes opplevelse i arbeidet med elever som strever og å bli kjent med deres sosiale hverdagsvirkelighet. Svarene er fremskaffet gjennom en likeverdig dialog. Tilbakemeldingene er analysert og tolket og ny forståelsen er funnet ved å se helheten i lys av delene, sammen med egen førforståelse.
Konklusjon. Lærerne ved hjemmeskolene er glade for at eleven kan tilbakeføres og er oppfinnsomme og positive i forhold til tiltak for at eleven skal lykkes. Det legges vekt på å gi mestringsopplevelser, men lærerne opplever store begrensninger i dette arbeidet. Dette begrunnes med stort press i skolen og med mange oppgaver og travle
dager for lærerne. Mange elever pr. gruppe, få lærere, prøver, tentamen, eksamen og karakterer er store hindre for å gi optimal mestring.
Kommunikasjon er et stort og vanskelig område. Lærerne viser en bevisst tenkning om kommunikasjonens betydning for relasjonen til eleven, når det gjelder å ta i bruk ulike samtaleteknikker. Likevel etterlyses systematiske rutiner for refleksjon og erfaringsutveksling på eget arbeidssted. Det er ingen av informantene som har fått
tilbud om kurs eller oppdatering på psykisk helse. Regjeringens strategiplan er ukjent og de fleste har ingen kjennskap til undervisningsprogrammene som er laget i tilknytning til satsningen. Flere av informantene meldte at de for tid tilbake hadde fått presentert temaet psykisk helse på skolen med hjelp fra utenforstående eller helsesøster. Informantene er likevel usikre på hvilket prosjekt som har vært gjennomført og når dette var. En av informantene kjente til VIP-prosjektet, som er et satsningsprogram for alle grunnkursklassene i Akershus fylke. Ingen av informantene kjente til undervisningsopplegget Alle har en psykisk helse, som er
beregnet for ungdomsskolen. Det kan se ut som informantene legger begrensninger i hvor stor grad de har mulighet og overskudd til å gå i dybden av denne problematikken. De fleste foretrekker at utenforstående, helst fagpersoner hjelper elever som strever. Dette gir læreren mulighet til å konsentrere seg om det faglige, som informantene i dette prosjektet mener er deres hovedoppgave i skolen.
Informantene opplever samarbeidet med den sosialmedisinske skolen som viktig, positivt og nyttig. De signaliserer likevel at samarbeidsformene kan gjøres mer tydelig i startfasen og noen savner skriftlig tilbakemelding i etterkant av utskriving. | nor |