Barn av familier i rusbehandling : tilbudet til barn som er innlagt i rusbehandlingsinstitusjoner med foreldrene

Abstract

Denne oppgaven tar for seg tilbudet som gis til barn i alderen 0-6 år, som er innlagt sammen med foreldrene i rusbehandlingsinstitusjoner. I en rapport fra Staten Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS(2005)går det fram at i 2004 bodde 161 barn sammen med sine foreldre i rusbehandlingsinstitusjoner i Norge. Forskning viser at barn av rusmiddelmisbrukere er svært sårbare på flere måter. På bakgrunn av denne kunnskapen ønsker jeg å se nærmere på hva slags behov og hva slags tilbud de får når de legges inn sammen med foreldrene i dere rusbehandling. Fokus rettes mot institusjonsbarnehagenes erfaringer og tiltak i møte med barna og foreldrene. Problemstilling: Forskning og erfaringsbasert kunnskap viser at barn av rusmiddelmisbrukere har spesielle vansker og behov. Hvilke tilbud om oppfølging får barn i alderen 0-6 år innlagt samen med sine foreldre i rusbehandlingsinstitusjoner? Hva vektlegges i barnehagens møte med barn og foreldre? Bakgrunn for valg av tema ligger i egen erfaring fra arbeid med barn i en institusjon av dette slaget. Formålet har vært å rette oppmerksomheten mot denne gruppen barn og deres behov for oppfølging. Gjennom undersøkelsen har jeg også ønsket å se på erfaringer hos førskolelærere/spesialpedagoger som arbeider nært med denne gruppen barn og deres foreldre. Hvilke behov og vansker viser barna og i hvilken grad må de ha spesiell oppfølging? Hvilke tilbud får barna i institusjoenr som tar i mot familier? Hva mener fagpersonalet i institusjonenes barnehager er viktig i dette arbeidet? Som teoretisk bakgrunn for denne undersøkelsen har jeg valgt forskningsbasert kunnskap om barn av rusmiddelmisbrukere og bruker spesielt den norske studien "A prospective longitudinal study of children prenatally exposed to substances: With special emphasis on attention and selfregulation" fra 1992-96 utført av Kari Slinning og Vibeke Moe. Jeg vil også redegjøre for tilknytningsteori og risikofaktorer forbundet med en oppvekst i familier med rusmiddelmisbruk og hvilke konsekvenser en slik oppvekst kan ha for barnets utvikling. Metode: Som metode har jeg valgt en kvalitativ tilnærming og intervjuet fire førskolelærere/spesialpedagoger i tre barnehager tilknyttet hver sin rusbehandlingsinstitusjon. De tre institusjonene og barnehagene har lang erfaring i å ta imot familier til rusmiddelbehandling. Jeg har brukt semistrukturert intervju med intervjuguide. Intervjuene ble tatt opp med digital opptager og opptakene ble transkribert og kodet. Under analysen av materialet kategoriserte jeg informantenes uttalelser ut fra hovedtemaer i intervuguiden. Videre fikk hvert hovedtema mindre deltemaer etter hva informantene trakk fram som viktige forhold. Resultater og konklusjoner: Resultatene viser at informantenets erfaringer med barnas vansker og behov for oppfølging i barnehagehverdagen stemmer overens med det forskning og teori ellers har vist. Informantene trakk spesielt fram vansker hos barna som manglende konsentrasjon, vansker med tilknytning og nære relasjoner med andre barn og voksne, samt vansker med sosial samhandling og lek med jevnaldrende. Som viktige forhold å arbeide med i barnehagene, la informantene stor vekt på relasjonsbygging, forutsigbarhet og personalets rolle i møte med barna og deres foreldre. Et tett foreldresamarbeid ble ansett som svært viktig i barnehagene. Når det gjelder institusjonenes tilbud til barna og hva slags fokus dette har, er det avhengig av om barna har pasientstatus eller ikke som innlagt ved institusjonene. Når dette er forskjellig gir det også forskjellig utgangspunkt for barnas opphold. Min konklusjon er derfor at en avklaring fra myndighetenes side angående barnas pasientstatus i slike institusjoner er nødvendig, men at institusjonene i undersøkelsen på hver sin måte gir mange gode tilbud både i et barne- og familieperspektiv.