Når ungdom uteblir fra skolen! : kartlegging av ungdomsskolers rutiner og tiltak i forhold til elever med skolevegring og faktorer ved individ og miljø som kan påvirke skolevegring hos ungdom

Abstract

Bakgrunn og formål Masteroppgaveprosjektet tar sikte på å få kunnskap om elever med skolevegring i ungdomsskolen. Skolevegring forstås i denne oppgaven som vegring mot å gå på skolen assosiert med emosjonelle vansker, særlig angst og depresjon (eks King & Bernstein 2001) og blir slik et uttrykk for innagerende psykososiale vansker. Årsaken til skolevegring forklares som multifaktoriell hvor faktorer ved både individ og miljø påvirker hverandre (Grøholt et al 2001). Skolens betydning i et samfunnsperspektiv er fastslått ved opplæringsplikt i Norge. Å utebli fra skolen over lengre tid har alvorlige konsekvenser for ungdommene fordi de går glipp av både faglig og sosial læring. Skolens rolle i forhold til ungdom med skolevegring er sentral både i å oppdage elever som strever med skolevegring og iverksetting av tiltak med mål om tilbakeføring til skolen. Kvalitet på skolens fraværsføringssystemer er grunnleggende for at skolen skal kunne bli oppmerksom på elever med skolevegring. Dette for å igjen kunne iverksette hensiktsmessige tiltak på skolen i samarbeid med eleven selv og foreldrene, og i mange tilfeller også i samarbeid med eksterne instanser. Hvordan ansatte i skolen forstår skolevegringsatferd blir grunnleggende i forhold til hvordan lærere møter elever med skolevegring og videre i forhold til iverksetting av tiltak.

Problemstillinger 1. Kartlegging av rutiner og tiltak i forhold til skolevegring i ungdomsskolen 2. Hvilke faktorer mener sosiallærere/rådgivere kan påvirke skolevegring blant ungdom?

Metode og dataanalyse Masteroppgaven representerer en empirisk oppgave hvor metodisk tilnærming er deskriptiv kvantitativ undersøkelse. Målet er å få et overblikk over mange skolers arbeid med skolevegring og det ble derfor utviklet et spørreskjema. Undersøkelsen ble gjennomført blant ansatte i skolens sosialpedagogiske tjeneste med sosiallærer/ rådgiver som informanter. Av 48 offentlige ordinære ungdomskoler og ungdomstrinn i Oslo kommune deltok 26 skoler, noe som utgjør en svarprosent på 54 %. SPSS versjon 12.0.1 er brukt til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen benyttes frekvenstabeller og bivariate analyser med kji - kvadrat.

Resultater og konklusjoner Undersøkelsen viser variasjon blant skolene i hvordan de registrerer elevfravær. Et mindretall av skolene bruker fraværsmodulen i den elektroniske læringsplattformen Classfronter. En betydelig andel av skolene, seks skoler oppgir at de ikke bruker det skoleadministrative dataprogrammet SATS skole til å registrere elevfravær. Resultatet innebærer at disse skolene ikke følger Utdanningsetaten i Oslo kommune sine føringer for behandling av ulovlig fravær hvor alle former for fravær skal registreres inn i SATS. Flertallet av skolene vurderer sine egne fraværsrutiner til å være tilfredsstillende for å oppdage elever med skolevegring og at de ofte iverksetter tiltak etter prinsipp om tidlig intervensjon. Resultatene antyder et generelt potensial for forbedring og kvalitetssikring av skolers fraværsrutiner.

Både kontaktlærer og sosiallærer/rådgiver synes å ha viktige oppgaver i forhold til å følge opp elever som uteblir fra skolen. Gjennomsnittlig forekomst av ungdom med skolevegring pr skole er tre elever. Når det gjelder mulige påvirkende faktorer for skolevegring vurderer informantene ulike faktorer ved individet som å ha større betydning sammenlignet med familien og i enda mindre grad skolemiljøet. Resultatet tyder på at skolene har en tendens til individfokusering i sin vurdering av hvilke faktorer som er de viktigste påvirkende faktorer for skolevegring og trolig også undervurderer sin egen påvirkende rolle. Undersøkelsen viser at skolen iverksetter et vidt spekter av tiltak for å hjelpe elever med skolevegring, hvor tiltakene elevsamtaler og samarbeid med hjemmet iverksettes i størst grad. Hjemmeundervisning er et tiltak som i noen tilfeller iverksettes over kortere perioder. Samarbeid mellom ulike instanser vurderes som viktig for å hjelpe ungdom med skolevegring tilbake til skolen, men til å ikke alltid fungere så bra. Resultatene viser at skolehelsetjenesten og BUP synes å fylle viktige oppgaver, samt at barnevernet og PPT – tjenesten i noen tilfeller kobles inn i forhold til elever med skolevegring.