Læringsstiler i et mestringsperspektiv : en læringsstilimplementering hos elever med atferdsproblemer med påfølgende intervjuundersøkelse

Abstract

Bakgrunn og formål Alle elever har krav på tilpasset opplæring etter Opplæringsloven §1-2. Elever med særskilte behov har krav på spesialundervisning etter §5-1. Hvordan man tilpasser undervisningen slik at elever med atferdsproblemer opplever skolefaglig mestring er utfordrende. Denne studien har som hovedformål å undersøke i hvilken grad elever med atferdsproblemer erfarer skolefaglig mestring ved å bruke læringsstiler som opplæringsmetode. Hovedproblemstilling I hvilken grad kan læringsstiler bidra til økt skolefaglig mestring hos elever med atferdsproblemer? Hovedproblemstillingen søker å få innsikt i elevenes subjektive opplevelse og deres erfaringer etter en læringsstilimplementering. Metode Undersøkelsen har kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode. Det er blitt foretatt 5 elevintervjuer og 3 lærerintervjuer som alle er tatt opp på bånd og transkribert. Det ble brukt en semistrukturert intervjuguide. Analysen av datamaterialet er knyttet hovedsakelig til Giorgis fenomenologiske analysemetode. Undersøkelsen har få informanter og kan betraktes som et casestudie. Lærerintervjuene er å betrakte som sekundærdata i forhold til problemstillingen, og er ment som et supplement til elevintervjuene.

Resultater Resultatene blir analysert og kategorisert ved hjelp av Giorgis analysemodell. Informantenes svar ble delt inn i tre underkategorier etter intervjuguidens temaer: Å få sin egen læringsstilprofil, erfaringer fra læringsstilimplementeringen og veien videre. Disse temaene er til sammen med på å besvare oppgavens hovedproblemstilling. Alle elevene følte at det var vanskelig å forholde seg til kartleggingsprogrammet og de hadde alle behov for lærerhjelp og en-til-en situasjon. De hadde lite innblikk i sin egen måte å lære på, men kjente seg selv igjen når de fikk profilen lest opp i ettertid. Bare en av elevene følte at han forsøkte å bruke sine sterke sider i en læringssituasjon. Alle elevene følte at de opplevde mestring i utprøvingen av læringsstilmateriell. De likte spesielt den umiddelbare tilbakemeldingen, overlæringen og de små taktile elementene i snuboksen og gulvspillet. Elevene var usikre på om de kom til å bruke denne måten å lære på i andre prosjekter eller når de ble tilbakeført til vanlig skole. Konklusjon På grunnlag av datamaterialet som tar utgangspunkt i elevenes opplevelser tror jeg at læringsstiler til en viss grad kan skape følelsen av skolefaglig mestring for disse elevene med atferdsproblemer. Elevene har allerede en god tilpasset opplæring på en tilrettelagt skole. Nettopp fordi lærerne selv har ønsket dette prosjektet gjør at motivasjonen til å individualisere opplæringen ytterligere ligger innen rekkevidde. Barrierer videre for denne opplæringen er at lærerne syntes materiellet tar lang tid å lage og de er usikre på hvordan de skal innhente informasjon fra læringsstilkartleggingen. Både elever og lærere føler at elevene har hatt et faglig utbytte av utprøvingen.