ART en annen form for læring . : en kvalitativ studie om fire ungdommers erfaringer med Aggression Replacement Training

Abstract

Bakgrunn og formål: Formålet med undersøkelsen var å undersøke hvilke erfaringer og opplevelser fire ungdommer hadde med ART. Dette handlet om opplevelser i forhold til selve gjennomføringen av programmet, samt opplevd læringsutbytte som følge av deltakelse. Problemstilling: Hvordan kan Aggression Replacement Training bidra til å utgjøre en forskjell for ungdom som trenger prososiale handlingsalternativer til antisosial atferd? Jeg arbeidet ut fra følgende forskningsspørsmål for å finne svar på min problemstilling. - Hvilke opplevelser har ungdom hatt med programmet og selve gjennomføringen av ART? - Hva opplever de at de har lært? Metode: Jeg valgte kvalitativ metode for å gjennomføre undersøkelsen og intervjuet fire ungdommer som hadde vært gjennom ART. Tilnærmingen til undersøkelsen er fenomenologisk da det er ungdommenes egne opplevelser og erfaringer jeg har vært interessert i. Jeg har tolket datamaterialet i et avsenderperspektiv. Jeg har brukt dataprogrammet NUD*IST som et hjelpemiddel i analyseprosessen og foretatt en kategoribasert analyse. Kategoriene som har vært mitt utgangspunkt er: Utviklingsøkologiske betraktninger, ART treningen, humor, mestring og læring. Resultater og konklusjoner: Funn i undersøkelsen tar utgangspunkt i kategoriene som ble anvendt i analysen. Utviklingsøkologiske betraktninger fanger opp ungdommenes syn på det sosiale miljøets betydning og deres tanker og erfaringer rundt egne nettverk. Når det gjelder ART treningen ligger fokuset på ungdommenes opplevelser og tanker rundt rollespill i gjennomføringen av ART. Under kategorien humor presenteres de unges syn på betydningen av humor i treningen. Deretter presenteres funn i forhold til mestring med fokus på tilhørighet og kompetanse. Hva gjelder læring presenteres ungdommenes tanker rundt egen endring, læringsbegrepet og ulike motivasjonsfaktorer. Jeg fant at modeller med liknende erfaringsbakgrunn som ungdommene selv, kan være viktig. Jeg ser dette i sammenheng med at identifiseringsaspektet kan tenkes å ha betydning for mestringsforventning og motivasjon til å bruke alternative prososiale ferdigheter. Et godt sosialt miljø viste seg å være et viktig moment med tanke på gjennomføringen av ART. Trivsel, åpenhet, trygghet og hyggelige folk synes å ha spilt en avgjørende rolle, og informantene var svært opptatt av dette. Jeg har blant annet relatert dette til tilhørighet og kompetanse som er sentrale elementer innenfor mestringsbegrepet. Humor viste seg å bli et viktig aspekt under samtalene med ungdommene. På bakgrunn av dette ser jeg humor kan være et nyttig spesialpedagogisk redskap, forutsatt at det brukes på en riktig og reflektert måte. Rollespill er en sentral metodisk tilnærming i ART og jeg fant at gjenkjenningsaspektet i disse var av stor betydning for ungdommenes opplevde utbytte av treningen. Mine informanter har opplevd endringer hos seg selv vedrørende måte å tenke og handle på. Jeg ser det slik at ART kan utgjøre en forskjell for ungdom som trenger prososiale handlingsalternativer til antisosial atferd. Jeg tenker at de betingelsene og faktorene som er nevnt over kan være med på utgjøre denne forskjellen.