| dc.description.abstract | Bakgrunnen for prosjektet er egen erfaring fra arbeid ved ungdomsinstitusjon.
Gjennom dette fikk jeg kjenne på utfordringene ved å arbeide med ungdom som utøver vold. I senere år har det vært økende fokus på volds- og aggresjonsproblemer hos barn og unge. Mindre oppmerksomhet ser det imidlertid ut til å være omkring den innvirkning ungdommenes problemer har på hjelperne. Prosjektets problemstilling lyder derfor som følger: Hvilken påvirkning har vold fra ungdom på hjelpers evne og
mulighet til å bygge en god relasjon med ungdommen? Jeg valgte å se temaet i en barnevernsinstitusjonell ramme og å intervjue ansatte ved ungdomshjem. Dette fordi ansatte i barnevernsinstitusjoner har særlig mulighet til å etablere relasjon til ungdommene, da de arbeider med dem på døgnbasis i deres private sfære.
Prosjektet bygger på teoretiske perspektiver innenfor blant annet psykologi og miljøterapi, eksempelvis sosial læringsteori, dialektisk relasjonsteori, mestring og teori omkring utvikling av selvbilde. Kapittel 2 viser til sentrale definisjoner av vold og aggresjon og en plausibel klassifisering av voldsatferd. Mulige årsaker til og bakgrunn for volds- og aggresjonsproblemer presenteres, samt nyere forskning på området. Kapittelet tar også for seg hjelpers utfordringer når det gjelder å arbeide med ungdom med volds- og aggresjonsproblemer.
Vitenskapsteoretisk sett bærer mitt prosjekt i seg elementer av både fenomenologi og hermeneutikk. Utgangspunktet for prosjektet var interesse for informantenes opplevelse av fenomenet og ønske om å få innblikk i informantenes livsverden med tanke på videre fortolkning og meningsutlegging av materialet. Metodisk valgte jeg kvalitativ metode, i form av intervju. I analysearbeidet benyttet jeg dataprogrammet NUD*IST, et program for bearbeiding av kvalitative data.
Resultatene fra prosjektet er relativt enhetlige og korresponderer med både prosjektets teoretiske grunnlag og tidligere forskning. Vold defineres i hovedsak som fysisk vold og til en viss grad som psykisk vold. Hovedtyngden av resultatene ligger imidlertid på latent vold og virkninger av denne. Mulighet for ny vold fører til en prøvende tilnærming til ungdommene, vanskeligheter med grensesetting og kontinuerlig beredskap i forhold til eventuelle konflikter.
Mitt materiale bekrefter vold som et sensitivt tema. Det er vanskelig å si at man har blitt utsatt for vold. Å benytte ordet vold vil for mange kunne gjenkalle opplevelsen. Særdeles vanskelig kan det være for en hjelper, da dette innebærer en slags offerrolle som kanskje kan virke uforenlig med hjelpers profesjonelle rolle. Materialet viser også hvordan ungdom med volds- og aggresjonsproblemer stadig får bekreftet følelsen av å være håpløse. Jeg spør i oppgaven om manglende kompetanse og tilrettelegging av tilbud for disse ungdommene kan være med på å opprettholde deres problemer? Et annet poeng er om fokus på en god relasjon som grunnleggende for godt hjelpearbeid virker motiverende for hjelper, eller om det også kan virke hindrende i de tilfeller en god relasjon virker som en umulighet. Til sist viser materialet nødvendigheten av hjelpers forståelse, eller forsøk på å forstå ungdommenes bakgrunn. Det viktige er at ungdommene føler seg sett og respektert, noe som danner grunnlag for å skape en god relasjon.
Vold påvirker oss både som mennesker og hjelpere og det er nødvendig å ha et bevisst forhold til volden, dens årsaker og dens virkninger om man som hjelper skal kunne utføre vellykket arbeid med voldsutøvende ungdom. Ungdom med volds- og aggresjonsproblemer er en spesielt utfordrende gruppe og trenger hjelpere med gode fagkunnskaper, både om ungdomsgruppen generelt og om volds- og
aggresjonsproblemer spesielt. Slik jeg ser det er det stort behov for videre forskning, samt en opptrapping av veiledning for hjelpere som arbeider med ungdom med volds-og aggresjonsproblemer. Dette gjelder flere fagområder, deriblant spesialpedagogikken, da spesialpedagoger som yrkesgruppe også kan forventes å møte disse ungdommene i sitt arbeid. | nor |