| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Denne oppgaven handler om barn med diagnosen ADD, deres læringsstiler og opplæringssituasjon etter Dunn og Dunns læringsstilmodell og deres læringsutbytte av opplæring. Undersøkelser viser at 2-5 % av barn i hvert årskull har ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Barn med ADD (Attention Deficit Disorder) utgjør en betydelig andel av disse elevene. ADD-diagnosen brukes på barn med oppmerksomhetssvikt eller oppmerksomhetsforstyrrelse. Årsaken antas å være kjemisk ubalanse i visse områder i hjernen. Deres vansker med oppmerksomhetssvikt betyr bl.a. at de er lett distraherbare, de har vansker med å vise vedvarende oppmerksomhet, de feiler å organisere og fullføre oppgaver, og de forsøker å unngå oppgaver som krever mental innsats. De har vansker med bl.a. impulskontroll, selvregulering og motivasjon. Disse problemene medfører at de får vansker med eksekutive funksjoner som arbeidshukommelse, kontroll av følelser og utføring av komplekse kognitive oppgaver som de møter på skolen.
Det har lenge vært flere pedagogiske spørsmål om hvordan man i skolen kan gi tilpasset opplæring til disse elevene og hvilke metodiske tiltak som egner seg best for å skaffe gode læringsvilkår for disse barna.
Jeg har i denne masteroppgaven studert to elever på femte klassetrinn med diagnosen ADD. De brukte av sentralstimulerende medikamenter. Den skolen som de to elevene gikk på, valgte å gi opplæring etter Dunn og Dunns læringsstilmodell på alle klassetrinn og for alle elever. Denne modellen går ut på at elever har ulike læringsstiler og at ved å kartlegge den enkelte elevs læringsstil, kan man legge forholdene til rette for tilpasset opplæring til den enkelte elev.
Modellens grunnleggere hevder at læringsaktivitetene i timene må matche med den enkelte elevs læringspreferanser for at vedkommende skal kunne ha mest mulig læringsutbytte av opplæringen i det aktuelle faget/lærestoffet. Litteraturen viser at hjerneforskningen støtter læringsstiltenkningen til Dunn og Dunn, men det er også kommet en del kritikk mot modellen. Kritikerne hevder at modellen er for vanskelig til å praktisere for alle elever på en skole. Den er tidkrevende. Istedenfor at skolen skal lære elevene læringsstrategier, velger skolen ukritisk å basere seg på ulike læringsstiler som kanskje er identifisert på en mekanisk og situasjonsbetinget måte.
Tilgjengjeld får modellen i økende grad annerkjennelse, og den blir tatt i bruk i flere og flere skoler og land, herunder Norge.
Jeg har i min undersøkelse studert de to elevenes ADD- relaterte vansker, deres læringsstiler, opplæringssituasjon og deres læringsutbytte. Dette har jeg gjort ved hjelp av en hovedproblemstilling og seks delproblemstillinger.
Jeg har brukt intervjuer, observasjoner, elevdata i form av utredningsrapporter og to forskjellige fagtester med tanke på å kartlegge virkningene av Dunn og Dunns læringsstilmodell på oppmerksomheten og læringsutbyttet hos utvalgets to elever med diagnosen ADD. Resultatene viser at informasjon om elevenes læringsstilpreferanser gjorde det lettere for lærerne å vite hvordan de skulle tilrettelegge læringsaktivitetene. Når lærerne tar i bruk læringsstilmodellen i praksis, viser det seg at både lærerne selv og elevene opplever den tilfredsstillende. Foreldrene er også positive til modellen. Foreldrene er av den oppfatning at uten en slik opplæringsmodell ville deres barn ikke vise den positive faglige fremgangen og forbedrede leseferdigheter. Dessuten mente de at samspillet mellom dem og barna ble bedre med innføringen av modellen.
Videre mente de foresatte og spesialpedagogen som uttalte seg om elevenes oppmerksomhet, at på noen områder ble elevenes oppmerksomhet forbedret. De sa også at elevene er blitt mer reflekterte over sin situasjon. De kan nå lettere sette ord på sine opplevelser, tanker, ønsker og hva som distraherer dem.
I undersøkelsesperioden brukte lærerne metodene gruppelæring og global introduksjon og arbeid med LS-læremidler . Disse metodene tar hensyn til
Læringsstilelementene som har med bearbeiding av informasjon å gjøre. Disse er global , auditiv , visuell , taktil , kinestetisk og variert . Videre gir de to metodene mulighet til å ta hensyn til stilpreferansen arbeid med jevnbyrdige . Da begge elevene hadde slike læringsstilpreferanser, oppsto det et matchende forhold mellom elevenes læringsstilpreferanser og de nevnte to metodenes egenskaper. Jeg dokumenterer at de to elevene med ADD-diagnosen fortsatt har vansker med tilfredsstillende læringsutbytte i timene dersom man ikke legger opplæringen til rette for dem basert på deres læringsstiler. Dette gjelder i sterkere grad den ene eleven. Dette fordi eleven med størst vanskelighet med det sosiale området, har minimale sjanser for å dra nytte av den vanlige opplæringen sammen med mange andre elever. Samarbeid i små grupper, samarbeid med jevnbyrdige, høytlesning, forutsigbarhet, oversiktlighet, struktur, hyppige tilbakemeldinger, global introduksjon og bruk av læremidler med sekvensert innhold er egenskaper ved metodene i Dunn og Dunns læringsstilmodell, som sammen med medikamenter styrket elevenes oppmerksomhet og selvregulering og deres muligheter for læringsutbytte. | nor |