Hurra endelig mestrer jeg den urolige klassen min : en kvalitativ studie av hva lærere opplever som vesentlig i rådgivningen for kompetanse i klasseledelse

Abstract

Tittel: Hurra, endelig mestrer jeg den urolige klassen min. En kvalitativ studie av hva lærere opplever som vesentlig i rådgivningen for kompetanse i klasseledelse.

Bakgrunn og formål: Urolige klasser signaliserer både elev- og skoleproblemer. Bakgrunn for valg av lærerperspektivet er knyttet til interesse for de mulighetene som ligger i et godt rådgivningsmøte. I St. meld. nr. 30 (2002-2003) Kultur for læring , foreslår departementet blant annet en nasjonal satsing på kompetanseutvikling i forhold til lærerens lederrolle i opplæringssammenheng. God klasseledelse korrelerer høyt med positiv elevatferd og vil kunne bedre læringsmiljøet for elevene. Hovedformålet med denne oppgaven er økt innsikt i hva de lærerne som blir vesentlig bedre i klasseledelse i møtet med et spesifikt rådgivningsteam, opplever som betydningsfullt i rådgivningen.

Oppgavens hoved- og delproblemstillinger  Hvilke kvaliteter ved Teamets rådgivning opplever lærerne som betydningsfulle for økt kompetanse i klasseledelse? Hva vektlegger lærerne i den systematiske framgangsmåten til Teamet? Hva vektlegger lærerne i sin egen utviklingsprosess under rådgivningen? Jeg retter oppmerksomheten mot system- og innovasjonsperspektivet, og PS-modellen som strategi. I tillegg er jeg opptatt av hvordan lærerne opplever at de har endret praksis og forståelsen av problemet, herunder bevissthet om egen praksisteori. Metode For å besvare oppgavens problemstilling, har jeg brukt et kvalitativt forskningsdesign med semi-strukturert intervju som metode for datainnsamlingen. Utvalget i undersøkelsen er på sju lærere som er godt fornøyd med rådgivningen de har mottatt. Datamaterialet er primært tolket i lys av Kvales tre tolkningskontekster, men inneholder også elementer fra Grounded Theory.

Resultater og konklusjon Samlet sett tyder undersøkelsen på at lærerne opplever system- og innovasjons- perspektivet i rådgivningen som betydningsfullt for økt kompetanse i klasseledelse. Med et systemperspektiv har det vært fokus på interaksjonen elev-lærer, samarbeid hjem-skole og en forpliktende forankring til ledelsen. Med et innovasjonsperspektiv har rådgivningen hatt et klart mål, løsningsfokus, og refleksjon og god tid har blitt vektlagt. Rådgiverne har forholdt seg bevisst til motstand og barrierer, og lærerne opplevde at eierforholdet ble ivaretatt i alle faser av innovasjonen. Når jeg sammenholder enkeltdata, peker to faktorer seg ut; refleksjon og likeverdighet. Lærerne framhevet refleksjonen som avgjørende for at de ble i stand til å løse problemet. For å få satt i gang refleksjonen var det av betydning at Teamet deltok aktivt (empowerment) under hele innovasjonen både som prosesskonsulenter og som eksperter med kunnskapsformidling. Opplevelsen av likeverdighet i relasjonen med rådgiverne var av betydning for at lærerne skulle få tro på seg selv som aktører. Den ble styrket ved at Teamet vektla lærernes praksisteori i refleksjonen, og gjennom bestyrking av eksisterende kompetanse (empowerment) og tydeliggjøring av de mestringsstrategiene som lærerne allerede hadde tatt i bruk (salutogonese).