Abstract
SAMMENDRAG.
BAKGRUNN OG FORMÅL.
Temaet for oppgaven omhandler utdanning, funksjonsnedsettelse og fattigdom i Uganda.
Å leve i fattigdom vil si at en mangler ressurser og muligheter. Å ha funksjonsnedsettelser vil kunne bety at en trenger flere ressurser, eller tilføring av ressurser på en annen måte. Utdanning sees som ressurs, og som betydningsfullt i forhold til å bestyrke individ og samfunn.
Mennesker med funksjonsnedsettelser er ofte blant de aller fattigste i samfunnet. Dette nettopp fordi mange ekskluderes fra utdanning. I Uganda lever en stor andel av befolkningen i fattigdom. Landet arbeider aktivt for å bedre vilkårene for mennesker med funksjonsnedsettelser gjennom utdanning.
Jeg er interessert i hva mennesker selv mener og tenker, som berøres av temaet. Jeg ønsker å spørre dem om deres innsikt, for å øke min forståelse og kompetanse.
PROBLEMSTILLING.
Hvilket syn på utdanningens betydning for empowerment, har mennesker med funksjonsnedsettelser som lever i fattigdom i Uganda?
TEORI.
Teori sees i lys av sosiokulturelle forhold, og bakgrunnsfaktorer om fattigdom, funksjonsnedsettelse og utdanning.
For å forstå menneskers situasjon, må en sette seg inn i kulturelle forståelsesmåter i forhold til temaet. Disse er integrert i samfunnets sosiale, politiske og religiøse verdensbilde.
Teoretisk fundament er empowerment teori.
Empowerment is the process of increasing the assets and capabilities of individuals or groups to make purposive choices and to transform those choices into desired actions and outcomes (World Bank 2002:6).
Empowermentteorien kan sees fra et systemisk og sosialøkologisk perspektiv, og er et fler spektret fenomen, med mange ulike teoretiske bidrag knyttet til seg (Lassen 2004, Askheim 2004). Jeg har valgt å fokusere på følgende: Empowerment som prosess og metode Mestringsstrategier og motstandsresurssers betydning for empowerment, med vekt på Antonovskys, 2000, opplevelse av sammenheng (SOC). Jeg tar for meg noe om mestringens vilkår. Jeg viser også til symbolsk interaksjonistisk teori om identitet og selvoppfatning. Jeg ser på mestring og identitet i forhold til utdanning og empowerment.
METODE.
Jeg har valgt et kvalitativt, halvstrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Jeg har kun brukt intervju som metode, men studiet har design som minner om et siglecase med fire ulike analyseenheter (Yin 1984). I tillegg noterer jeg det jeg observerer og tanker jeg gjør meg i forhold til intervjuene. Notatene ble brukt som supplement til tolking av intervjuutsagn, og brukes noe tilsvarende det Grounded Theory metoden bruker memos (Strauss og Corbin 1998).
En kvalitativ forskningstilnærming vektlegger en fortolkende tilnærming til datamaterialet. Det bygger på at mennesker skaper og konstruerer sin sosiale virkelighet. og gir mening til egne erfaringer (Dalen 2004). Informantenes opplevelsesverden står sentralt, og kvalitativ data (tekst) danner basis for undersøkelsen (ibid). En slik tilnærming bygger på tanker fra fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori (ibid).
Jeg var to uker i Uganda og intervjuet fire mennesker. Kriteriet var at de skulle ha en fysisk funksjonsnedsettelse og de skulle leve i, eller ha levd i, absolutt fattigdom. I tillegg skulle de ha mulighet til å få, eller ha fullført, utdanning. De var slik alle i posisjoner der utdanning kunne tenkes å ha betydning for livet deres.
Intervjuene fikk preg av samtale. Jeg brukte lydbånd under samtalen, og transkriberte etterpå.
Ved et intervju brukte jeg tolk. Tre intervjuer foretok jeg selv på engelsk. Intervjuene ble så oversatt til norsk.
Analyse av data: I fenomenologisk analytisk tankegang skal en forholde seg til informantens meningsinnhold, og livsverden (Wormnæs 2004). I hermeneutisk analyse skal de enkelte delene forståes i forhold til helheten, og helheten i forhold til delene (ibid). Grounded Theory er en analytisk tilnærming til kvalitativ forskning, som henter tanker fra fenomenologi og hermeneutikk (Dalen 2004). Jeg bruker elementer herfra.
Undersøkelsen vurderes i forhold til reliabilitet, validitet og etiske overveielser.
TOLKING OG FUNN.
Utdanningen synes å ha betydning som viktig ledd i en empowerment prosess med vekt på mestring og identitet. Jeg tenker at prosessen kan illustreres som en modell fra
maktesløshet til empowerment med fire trinn. Alle informantene anser at de er i risiko situasjoner, og ser utdanning som en ressurs de kan handle ut fra for å nå mål de har for seg selv og for andre. Maktesløshet viser til at risikofaktorene har tatt overhånd. Empowerment er forenelig med ulike former for mål.
Modellen blir slik empowermentteori med vekt på hva informantene sier om utdanningens betydning. Jeg tolker og drøfter informantenes historier og utsagn i lys av modellen. Utdanning synes å få betydning ved å fungere som en strek motvekt til sosiokulturelle og sosioøkonomiske risikofaktorer. Utdanning gir kunnskap og ferdigheter og muliggjør utvikling av positiv identitet og rolle. Utdanning er en verdi i seg selv, men også en verdi som kan føre til flere ressurser. Å få arbeid ansees som vesentlig for å kunne klare seg, og forbindes med det å fungere. Det oppfattes å gi et bedre liv enn å måtte tigge, som oppleves hemmende.
Tilgang til utdanning synes å øke med grad av sosial støtte og anerkjennelse av kompetanse. Ressurser synes å øke med utdanning. Bevisstheten om egen situasjon, og politisk bevissthet, synes å øke med utdanning. Handlingsmuligheter synes å øke proporsjonalt med ressurser en har. Måloppnåelse synes å øke proporsjonalt med handlingsmuligheter.
Mine funn ser ut til å kunne korrespondere med forskning som betoner utdanning som en viktig komponent for tilegnelse av empowerment
Oppgavens funn mener jeg kan bidra til å sette fokus på noen barrierer, og noen tiltak. Økonomisk støtte, holdingsskapende arbeid og implementering av lover synes viktig. I tillegg til faglig læring og tilrettelegging, bør psykososial støtte, og vekt på å styrke selvtillit og positiv identitet, stå sentralt under utdanningen. Det krever lærere og spesialpedagoger, med denne kompetansen.