Møtet med hjelpeapparatet : foreldres opplevelse av hva som er et godt hjelpeapparat

Abstract

Sammendrag

Tittel Møtet med hjelpeapparatet. Foreldres opplevelse av hva som er et godt hjelpeapparat.

Bakgrunn og formål Barn med utviklingshemning har ofte omfattende og sammensatte hjelpebehov og trenger hjelp fra ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. I flere undersøkelser uttrykker foreldre stor misnøye med hjelpeapparatet (Tøssebro og Lundeby 2004, Askheim, Andersen og Eriksen 2004). Det er kampen mot hjelpeapparatet som dominerer hverdagen for mange familier med funksjonshemmede barn (Askheim m.fl. 2004). For å kunne utvikle hjelpeapparatet videre, er det viktig å spørre foreldrene om hva som skiller de gode møtene med hjelpeapparatet fra de dårlige. Formålet med oppgaven var å høre hvordan foreldre beskriver positive møter med hjelpeapparatet og hva de ønsker seg, og å drøfte hvordan hjelpeapparatet kan imøtekomme disse ønskene.

Problemstilling Hvilke forhold opplever foreldre til barn med utviklingshemning som sentrale i et hjelpeapparat som fungerer godt? For å belyse problemstillingen tok jeg utgangspunkt i følgende underspørsmål: 1. Hva forstår foreldre med begrepet hjelpeapparat? 2. Hvordan beskriver foreldre positive opplevelser i møtet med hjelpeapparatet? 3. Hvordan ønsker foreldre at hjelpeapparatet skal fungere? Det er ingen klar definisjon på hva hjelpeapparatet er og omfatter. Jeg valgte å la foreldrene selv definere hva de legger i begrepet hjelpeapparat.

Metode Fordi jeg var opptatt av foreldrenes subjektive opplevelse, var en kvalitativ metode godt egnet. En kvalitativ metode passer bra for å komme nær informantenes personlige opplevelser (Befring 2002). Jeg gjennomførte intervjuer med foreldre til åtte barn. Barna er i alderen 10 til 30 år og informantene mine bor på ulike steder i Norge. Jeg brukte en form for semistrukturert intervju. Intervjuene ble utført hjemme hos informantene, og ble deretter transkribert. I tillegg brukte jeg loggbok der jeg skrev ned forhold omkring intervjuet og egne følelsesmessige reaksjoner.

Dataanalyse I analysen av materialet brukte jeg analyseverktøyene for koding fra Grounded Theory (Strauss og Corbin 1998). Koding er prosessen der data brytes ned og settes sammen igjen på nye måter, og går gjennom åpen, aksial og selektiv koding (Strauss og Corbin 1998). Temaene i mitt datamateriale ble delt inn i følgende hovedkategorier: forståelse av hjelpeapparatet, familiens historie i hjelpeapparatet, personavhengighet, hjelpernes væremåter og praktisk hjelp fra det offentlige.

Drøfting og resultater Karakteristikkene for hva som er et hjelpeapparat som fungerer godt kan deles inn i to. Den praktiske siden av hjelpeapparatet handler om de konkrete tilbudene familiene får, i tillegg til tilgjengeligheten til tjenestene. For foreldrene er det viktig å få informasjon og at hjelpen er koordinert. De uttrykker at for å få hjelp er man avhengig av å treffe de rette personene . Det kan stilles spørsmålstegn ved hvordan kvaliteten er sikret i hjelpeapparatet hvis det er helt personavhengig hva slags hjelp familiene får. En ansvarsgruppe kan være med på å bedre koordineringen rundt barnet, forutsatt at ansvarsgruppen fungerer bra. Det er nødvendig med gjensidig kontakt og tillit i gruppen for at den skal fungere (Tøssebro og Lundeby 1998).

Den andre siden av hjelpeapparatet handler om klimaet i samarbeidsforholdet. Foreldrene ønsker seg hjelpere som har omsorg, viser forståelse og respekt, som lytter og gir veiledning. Foreldrene ønsker ikke å møte feilfrie hjelpere, men hjelpere som viser vilje, innrømmer det når de gjør feil og som viser interesse. Informantene bekrefter viktigheten av å ha Rogers (1990) holdninger kongruens, ubetinget positiv aktelse og empati, og Davis (1995) holdninger ydmykhet og dempet entusiasme. Foreldrenes ønsker kan også sammenfattes under Schibbyes (1996) begrep anerkjennelse. Profesjonelle hjelpere vil jobbe for å utvikle sine holdninger og kommunikasjonsferdigheter, som sammen med kunnskapene er det verktøyet hjelpere har i møtet med foreldrene (Lassen 2002). Å forstå ens egen yrkesrolle som del av et apparat som representerer både makt og hjelp er også en viktig del av profesjonaliteten i hjelpende yrker.