Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:16:16Z
dc.date.available2013-03-12T13:16:16Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-12-10en_US
dc.identifier.citationJangås, Heidi Kristine. Med rett til å bli sett og hørt. Masteroppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31696
dc.description.abstractBakgrunn, tema og formål Denne masteroppgaven retter fokus mot barn som har en psykisk syk mor eller far. Når mor eller far er psykisk syk, vil dette kunne påvirke hele familien også barna. Tallene for hvor mange barn som har en psykisk syk mor eller far spriker. I følge SINTEF lever 90 000 barn i Norge med psykisk syke foreldre. Barn som har psykisk syke foreldre omtales ofte som de usynlige barna, dette fordi de ofte blir glemt eller blir tatt lite hensyn til i hjelpeapparatet. Det finnes lite forskning der barn av psykisk syke foreldre selv er informanter. Tradisjonelt har kunnskap om disse barna, kommet fra indirekte kilder som for eksempel foreldre. Jeg har valgt å gå barneforskningens vei og intervjue barn om deres tanker, opplevelser og oppfatninger når mor eller far er psykisk syk. Problemstilling: Ved hjelp av Gamst & Langballes dialogiske kommunikasjonsmodell forsøker jeg å belyse følgende problemstilling: Hva forteller barna om sine tanker, opplevelser og erfaringer omkring det å vokse opp med en psykisk syk mor eller far? Videre har jeg stilt meg følgende forskningsspørsmål: Hva forteller barna om åpenhet omkring psykiske lidelser? Hva forteller barna om hjelpeapparatets rolle overfor barna? Teori og empiri: Denne masteroppgaven bygger teori og tidligere forskning knyttet til temaet barn av psykisk syke. Videre ses funnene i lys av begrepene erkjennelse og anerkjennelse. Metode: Denne oppgaven plasseres vitenskapsteoretisk innenfor en fenomenologisk og hermeneutisk ramme. Jeg har gjennomført intervju med tre barn i alderen 7-16 år. Intervjuene er utført etter Gamst & Langballes dialogiske kommunikasjonsmodell. Modellen er utviklet med tanke på samtale med barn om vanskelige temaer. Dataene fra intervjuene er analysert i tråd med grounded theory, og drøftet på bakgrunn av relevant teori og empiri. Resultater og drøfting: I dette datamaterialet har det utkrystallisert seg flere funn. Ut fra tolkningen av analysen av barnas uttalelser har det utkrystallisert seg to hovedfunn der psykisk sykdom er en belastende faktor og åpenhet er et ledd i en beskyttende prosess. Barna forteller at de opplever den psykiske sykdommen som en påkjenning, i form av sinne, frykt og tristhet. De forteller at de snakker med sine foreldre og venner om den psykiske sykdommen. Videre forteller barna at de opplever støtte i sitt nettverk og at de har en generell positiv oppfatning av seg. I drøftingen av datamaterialet anvendes begrepene belastende faktorer og beskyttende prosesser. Barna forteller at de opplever selve den psykiske sykdommen og selve konfliktene mellom foreldrene som en belastning. Når jeg forsøker å se på helheten i dette datamaterialet får jeg inntrykk av at dette er barn som, på tross av foreldrenes psykiske sykdom, har en generelt positiv oppfatning av seg selv og sitt liv. De forteller også om at den psykiske sykdommen tematiseres i familien. Dette forstås som en viktig del i en beskyttende prosess. De barna som har deltatt i dette prosjektet er barn som forteller at de på tross av belastninger knyttet til psykisk sykdom, likevel har et positivt syn på sin tilværelse. Barna har gode venner, de har det fint på skolen og de gir uttrykk for å ha et godt forhold til foreldrene. Barna i datamaterialet forteller at foreldrenes åpenhet om den psykiske sykdommen, har konsekvenser for hvordan sykdommen oppleves for barna og hvordan de håndterer den. For det første får barna begreper til å forstå den psykiske sykdommen og for det andre signaliserer foreldrene at det er greit å snakke om psykisk sykdom. Det at barna forstår sykdommen og ikke ser den som noe man ikke snakker om, er avgjørende for at barna kan samle sine mestringsressurser og søke støtte i sitt nettverk. Barna som har deltatt i denne undersøkelsen skiller seg ut fra de barna, som i innledningen, blir omtalt som usynlige barn. De som deltok i denne undersøkelsen opplever åpenhet og er ikke påført det tabuet som forbindes med psykisk sykdom. Ved å synliggjøre disse barnas tanker og opplevelser om psykisk sykdom og åpenhet i forhold til sykdommen, håper jeg denne undersøkelsen kan bidra til å sette fokus på hvor viktig denne åpenheten er.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMed rett til å bli sett og hørt : når mor eller far har en psykisk lidelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-02-22en_US
dc.creator.authorJangås, Heidi Kristineen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jangås, Heidi Kristine&rft.title=Med rett til å bli sett og hørt&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11783en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo34062en_US
dc.contributor.supervisorKari Gamsten_US
dc.identifier.bibsys060307544en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata