"Når veier møtes" : en kvalitativ studie av fem utenlandsadopterte ungdommer fra Peru og deres tanker, erfaringer og opplevelser omkring egen etnisitet og identitet

Abstract

Sammendrag

Undersøkelsen har hatt som formål å belyse problemstillinger knyttet til hvordan utenlandsadopterte ungdommer opplever egen etnisitet og identitet. Datamaterialet er innhentet gjennom 5 dybdeintervjuer av ungdommer i alderen 14-16 år som er adoptert fra Peru. Dybdeintervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i en semi-strukturert intervjuguide. Adopsjonsforeningen Peru-klubben tok første kontakt med informantene. Grounded Theory ble brukt som metodisk grunnlag med vekt på barneperspektiv og fenomenologi. Jeg har valgt å gjøre et teoretisk utvalg av noe nyere litteratur, spesielt fra det tyskspråklige området, som hittil har vært lite kjent i Norge. Jeg har også valgt å ta med noen av klassikerne innen adopsjonsfeltet.

Resultatet av undersøkelsen tyder på at adopterte ungdommer utgjør en mangfoldig og uensartet gruppe der det finnes ulike variasjoner og nyanser. Ulikhetene gjelder særlig hvordan ungdommene forholder seg til å selv ville adoptere, hvilken følelse av etnisk tilhørighet de opplever å ha, hvordan de er blitt møtt av personer rundt seg og på hvilket tidspunkt i livet de begynte å beskjeftige seg med spørsmål knyttet til egen adopsjonshistorie. Imidlertid fremkommer det også fra datamaterialet at det finnes likhetstrekk i ungdommenes berettelser. Dette gjelder særlig forhold som at adoptivforeldrene vurderes til å være det viktigste i livet som har formet dem til de personene de er, og at de trekker frem nære og gode familiebånd i sine adoptivfamilier. Felles for ungdommene er videre at de er opptatt av spørsmål knyttet til det å ikke ha minner, hvem de ville vært som personer om de ikke hadde blitt adoptert bort og tilfeldighetene som har rådet i deres adopsjonshistorie. Resultatene viser også at tilbakereiser og det å finne de biologiske foreldrene, er viktig for dem. Det viktigste motivet for tilbakereisene er for ungdommene å få se sitt opphav og gjennom dette kunne finne ytre fellesstrekk. Dette kan tyde på at de søker en fysisk identitetsbekreftelse, en bekreftelse som kun det biologiske opphavet og ikke adoptivfamilien kan gi dem. Det fremkommer imidlertid en tendens til at flertallet av ungdommene i undersøkelsen har beskjeftiget seg lite med problemstillinger omkring eventuelle negative konsekvenser og utfall en tilbakereise kan få.

Studien viser at spørsmål omkring biologisk bakgrunn og opphav er emner ungdommene gjenkjenner i sin ungdomstid. Flere av informantenes meddelelser viser at deres identitetsutvikling har foregått gjennom flere epoker i livet. Identitetsutviklingen kan på denne bakgrunn ses på som noe som utvikles fra livets begynnelse og ikke noe som kun blir avklart i ungdomsårene.

Resultatene peker videre på at informantene, i sine råd til personer som omgås adopterte, vektlegger og etterspør mer holdningsmessige aspekter som likeverd, respekt og aksept. I et perspektiv der en ser de adopterte selv som eksperter på eget liv, viser dette at fokusert holdningsarbeid bør anses som et essensielt område å arbeide bevisst med. Dette for å danne mest mulig optimal kommunikasjon, handlinger og væremåte og derigjennom konstruktive relasjoner ovenfor målgruppen.