Abstract
Psykososial innadvendt problematikk blant jenter i ungdomsskolen
- når forventningspresset skaper avmakt
Tema, bakgrunn og formål:
Jeg har valgt ovennevnte tittel, fordi den illustrerer hva elevene i min undersøkelse på forhånd hadde uttrykt at de følte i forhold til selvhevdelse, initiativ og tro på egne krefter . Begrepet stille jenter har i den senere tid fått økt aktualitet. Utagerende atferdsvansker har i mange år tatt fokuset bort fra den innadvendte problematikken i skolen. Forskning viser imidlertid at innadvendt problematikk hos jenter øker med alderen i grunnskolen. En fersk SINTEF-rapport forteller at omfanget av barn og unge som blir henvist til psykiatrisk behandling for angst, tristhet, depresjon og sorg, er like høy som for de som henvises for eksernaliserte eller utagerende vansker. Jentene er overrepresentert blant de med internalisert atferdsmønster.
Tidligere undersøkelser viser også behovet for å rette blikket mot de innadvendte elevene, både fra skolehold og PPT. Vi trenger kunnskaper, kartleggingsverktøy og adekvate tiltak innenfor det sosiale området, i tillegg til et langt tettere samarbeid mellom lærere og andre instanser med tanke på forebygging og oppfølging av elever som trenger hjelp. Behovet for ulike former for rådgivning rettet mot psykiske vansker generelt og den innadvendte problematikken spesielt, er klart til stede. Temaet jeg har valgt er derfor høyst aktuelt.
Formålet med undersøkelsen er å aktualisere dette temaet i skolen. Da jeg som mangeårig lærer i ungdomsskolen selv har følt avmakt og frustrasjon i forhold til innadvendt problematikk og har arbeidet tett med en gruppe jenter med vanskene, var det derfor naturlig å sette fokus på dette området med tanke på hva skolen kan gjøre for å hjelpe slike elever. Da de fleste med innadvendte vansker er jenter, var det naturlig å velge jenter som informanter.
Problemstillingen som dannet utgangspunkt for denne undersøkelsen ble derfor:
Hvordan kan ungdomsskolen fremme sosial og faglig utvikling hos jenter
med psyko-sosial innadvendt problematikk ?
Metode:
Jeg valgte en kasuistisk studie med et kvalitativt semistrukturert intervju som metode. Det var naturlig å benytte en kvalitativ tilnærming, siden jeg hadde et forholdsvis lite utvalg, samtidig
som jeg ønsket en dybdeorientert tilnærming til problematikken. Formålet med undersøkelsen var å få innsikt i elevenes tanker og følelser, og på denne bakgrunn var det kvalitative intervjuet mest hensiktsmessig. Den kasuistiske studien var av fem ungdomsskoleelever inne, i tillegg til samtale med to ungdomsskolelærere. Jeg var klassestyrer og spes.ped.lærer for disse elevene i ungdomsskolen. I samarbeid med hjemmet og elevene ble det bestemt at de skulle få tilpasset undervisning med sosial trening i egen, segregert gruppe et bestemt antall timer ukentlig. De resterende timene fulgte de sin klasse. I tillegg hadde alle elevene i klassen faste, månedlige, temabaserte friluftsopplegg med tanke på sosial utvikling. En gang pr. semester hadde de dessuten rebusoppgaver, hvor de innhentet informasjon og opplysninger i nærmiljøet. Målet var bl.a trening i selvhevdelse.
Resultater og oppsummerende refleksjoner:
Av undersøkelsen fremkom det at elevene hadde vært glad for å gå i en fast smågruppe. Det ble betraktet som enklere å forholde seg til en gruppe enn å få spesialundervisning alene utenfor klassen. De mente at det var lettere å bli kjent i en liten gruppe, og betonet trygghet som en vesentlig faktor. Å gi hverandre ros når noen hadde gjort det godt var greiere i en liten gruppe. Alle uttrykte at de følte at de hadde hatt venner i klassen, og at de andre elevene var greie mot dem. I forhold til fag og metoder, ble engelsk nevnt som et utfordrende fag. Samtlige fortalte at de gruet seg til prosjektframføring for klassen. De hadde forklaringer som at de var redde for å få jernteppe, var engstelige for å uttale ord feil eller få spørsmål som de ikke kunne svare på i etterkant av læreren.
Som verdifulle egenskaper hos en lærer nevnte de evnen til å sense situasjoner og følelser og ta seg av dem som trengte hjelp raskt, ved siden av kreativitet og evne til å se den enkelte. Lærerens personlighet og sentrale egenskaper ble fremhevet som grunnlag for elevenes utvikling, både faglig- og sosialt. Elevene var positivt innstilt til videoprosjekter, friluftstemaer og rebuser som de mente både var kunnskapsberikende og sosialt utviklende. Videoprosjekter ble oppfattet mindre skremmende enn fremføringer live .
Alle jentene hadde positiv faglig framgang, noe karakterutskriften i vedlegg nr. 3 viser.
På bakgrunn av observasjoner, uttalelser under intervjuene og samvær med elevene over tid,
sitter jeg også igjen med et inntrykk av at smågruppeopplegget med elevene med innadvendt atferd har hatt positiv effekt på deres trygghet, trivsel og sosiale fungering i skolen.
Min studie vitner klart om at sosial trygghet er en viktig basis for faglig utvikling.