| dc.description.abstract | Tittel: Elev lærer relasjonen
Formålet og bakgrunn for oppgaven.
Hensikten med oppgaven er først og fremst å belyse elev lærerrelasjonen. Visse sider ved
relasjonen har fanget min oppmerksomhet mer enn andre sider. Spesielt har jeg sett på i
hvilken grad elevene opplever læreren som anerkjennende, om læreren verdsetter og støtter
elevene personlig, og i hvilken grad læreren kjenner elevene personlig. Likeledes om elevene
opplever læreren som likeverdig og rettferdig. I en god relasjon er det plass til humor og
latter, men i hvilken grad opplever elevene at læreren har humor? Humor mener jeg er en
viktig faktor knyttet til elevens relasjon til læreren, og variabelen inngår derfor i oppgaven.
Selv om relasjonen mellom læreren og eleven har vært det mest vesentlige i denne
undersøkelsen, har jeg også sett på i hvilken grad dette forholdet henger sammen med
klassemiljøet, lærerens faglige støtte, elevmedvirkning og deres motivasjon for skolearbeidet.
I dagens skole er det mest fokus på læring av fag, men i mindre grad, tatt i betraktning en
såpass lang tid som barnehage, grunnskole og videregående skole representerer, snakk om de
kvalifikasjonene som skal gjøre oss i stand til å forstå og handle hensiktsmessige i relasjoner
med andre. Skolen skal tilpasse seg de krav samfunnet stiller for at framtidens elever skal
mestre de utfordringene som utdanning og arbeidsliv krever . Dette betyr at skolen ikke kan
være ensidig opptatt av det faglige, men også må sette søkelyset på de mellommenneskelige
forholdene på lik linje med den tradisjonen som har med fag- og kunnskapsmål. En tilpasset
opplæring skal ivareta en god relasjon mellom læreren og eleven. Dersom relasjonen er dårlig
vil ikke læreren være i posisjon til å bli kjent med elevens læreforutsetninger, og det vil bli
vanskelig å få til en tilpasset opplæring.
For å undersøke disse forholdene har det vært formålstjenlig å undersøke et relativt stort antall
elever for å få deres perspektiv. Utvalget mitt er elevene ved to ungdomskoler i en
Østlandskommune. For å kunne svare på problemstillingene har jeg valgt survey som metode.
Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet til å bearbeide dataene i undersøkelsen. De
statistiske analysene inkluderer reliabilitetstesting (Cronbach ` alpha), faktoranalyser,
frekvansanalyser og korrelasjonsanalyser.
Hovedproblemstillingen min er:
1. Hvordan opplever ungdomsskoleelevene relasjonen til lærerne ?
Underproblemstillingene er:
2. Hvordan opplever elevene klassemiljøet?
3. I hvilken grad opplever elevene faglig støtte fra læreren?
4. I hvilken grad har elevene innflytelse over sin egen skolehverdag?
5. I hvilken grad er elevene indre, ytre motiverte eller a motiverte?
Resultater fra undersøkelsen:
Selv om de aller fleste elevene i utvalget hadde en god relasjon til læreren sin, opplevde
relativt mange elever en dårlig relasjon. Når det gjelder anerkjennelse mente mellom 5 og 8 %
av elevene seg helt uenige i at læreren anerkjennte dem. De fleste elevene er enig at læreren
bryr seg om hvordan de har det. Over halvparten av elevene er uenig i at de kan snakke med
læreren når de har problemer. Rundt en tredjedel av elevene er uenig i at de har god kontakt
med læreren og at læreren liker dem.
De fleste elevene opplever ikke at læreren forskjellsbehandler dem. Men samtidig opplever en
av tre elever at læreren ikke er real og rettferdig. Når det gjelder lærerens personlig kjennskap
til elevene viser undersøkelsen at 7 av 10 elever føler at læreren ikke kjenner dem. Nesten
fire av ti elever synes ikke at læreren har humoristisk sans, mens mange elever sier at læreren
kan dumme seg ut og le av sine feil.
De elevene som føler seg anerkjente av lærerne opplever at relasjonen bærer preg av humor.
Når det handler om klassemiljøet viser undersøkelsen at de aller fleste elevene opplever
klassemiljøet som godt. Anerkjennelse har relativt sterke positive sammenhenger med
hvordan elevene opplevde at lærerne støttet de faglig, personlig støtte/verdsetting og om
læreren hadde humor. Når det gjelder elevmedvirkning er nesten annen hver elev i denne
undersøkelsen uenig i at de får være med å bestemme over hvilke oppgaver de skal arbeide
med i timene.
De fleste elevene er lite indre motiverte for læringsoppgavene på skolen. Mellom 5 og 10 %
av elevene ser ut til å være a-motiverte. Resultatet fra undersøkelsen kan tyde på at en
betydelig andel av elevene i utvalget opplever motivasjonssvikt | nor |