| dc.description.abstract | Sammendrag: Repetert lesing
Vi lever i dag i et informasjonsorientert samfunn der forventninger til raske og effektive leseferdigheter stadig ser ut til å øke. Offentlige tiltaksplaner satser på leseopplæring, men synes å gi lite oppmerksomhet til opplæringsmetoder som fremmer avkodingsferdigheter og leseflyt. Avkodingsferdigheter har sammenheng med det å kunne sette sammen bokstaverlyder til ord og gjenkjenne ordet som et helt ordbilde. Sentrale kjennetegn på leseflyt er blant annet hastighet og nøyaktighet. Gode Avkodingsferdigheter og leseflyt synes å være ferdigheter som er nødvendige forutsetninger for å bli en funksjonell og tilstrekkelig god leser. Erfaringsmessig er mange lærere opptatte av å finne gode metoder for å fremme leseferdigheter hos elevene, men er ofte spørrende til hvilke metoder som virker best. Mange forskningsstudier med repetert lesing har vist at denne opplæringsmetoden er effektiv for å utvikle gode avkodingsferdigheter og leseflyt. Empiri har kunnet dokumentere at metoden virker både for elever som strever med lesing og for elever på høyere lesenivåer. Repetert lesing erstatter ikke, men anvendes gjerne som et supplement til annen leseopplæring. Rent praktisk innebærer undervisningsmetoden at eleven leser ord eller sammenhengende tekst gjentatte ganger fram til lesingen blir mer uanstrengt og flytende. Metoden er enkel i sin form og kan gjennomføres på individnivå, i grupper og på hel klasse. I denne studien har jeg valgt å undersøke effekten av repetert lesing på 3. klasseelever.
Problemstillingen i denne undersøkelsen har en kausal karakter med følgende ordlyd:Hvilken effekt har repetert lesing på leseferdigheten hos barn i 3. klasse?
Et effektstudium som dette, fordrer en intervensjon eller et tiltak som effekten kan måles på. Tiltaket med repetert lesing, ble i denne undersøkelsen, utformet som et undervisningsopplegg med ulike varianter av repetert lesing, både parlesing og uassistert stillelesing. Tiltaket ble gjennomført med daglige leseøvelser over en periode på 5 uker. Innholdet var likt for alle elevene.
Utvalget i undersøkelsen bestod av 46 elever på 3. klassetrinn, fordelt på en eksperimentgruppe med 24 elever og en kontrollgruppe med 22 elever. Elevene ble valgt ut etter skjønnsmessige kriterier Alle elevene deltok, uansett ferdighetsnivå..
Pretest-posttestdesign med to grupper var valgt design. Det vil si at begge gruppene ble målt med de samme testene i forhold til leseferdighet, både før og etter tiltaksperioden. I tillegg ble kognitive evner målt og benyttet som en kontrollfaktor for mulig påvirkning av leseutvikling. Kontroll av ulikheter i leseferdighet og kognitive evner ble foretatt ved studiens start.
Resultatene av denne undersøkelsen viser at eksperimentgruppa har fått en signifikant framgang på leseferdighet etter undervisningsopplegget med repetert lesing. Dersom man sammenlikner framgangen mellom eksperimentgruppe og kontrollgruppe, kan undersøkelsen ikke dokumentere at repetert lesing er signifikant bedre enn ordinære lesemetoder. Det bør bemerkes, at visse heftelser ved gjennomføring av pretesting i kontrollgruppa, kan ha påvirket måleresultatene. I en effektundersøkelse som dette er det mange faktorer som kan påvirke elevenes respons på intervensjonen, og i praksis er det vanskelig å kontrollere for alle mulige innvirkninger. Undersøkelsen har vist at repetert lesing har effekt, men den gir uklare svar med hensyn til graden av denne effekten. | nor |