Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:15:11Z
dc.date.available2013-03-12T13:15:11Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-11-09en_US
dc.identifier.citationSkjærvold, Anne Marie. Hvordan bruker førskolelærerne skjønnlitteratur i arbeid med barn som har, eller står i fare for å utvikle, sosiale/emosjonelle vansker. Masteroppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31685
dc.description.abstractSammendrag Problemstilling Hvordan bruker førskolelærerne skjønnlitteratur i arbeid med barn som har, eller står i fare for å utvikle, sosiale/emosjonelle vansker Bakgrunn og formål Hensikten med oppgaven er å sette søkelyset på hvordan skjønnlitteratur kan brukes som et hjelpemiddel som kan bidra til å fremme resiliens for barn med vansker på det sosiale og emosjonelle området. Undersøkelsen tar utgangspunkt i at tidlig innsats er viktig for å hindre en videre negativ utvikling. Barnehagen blir derfor en naturlig instans å rette søkelyset mot. Undersøkelser viser at mange barn allerede i barnehagealder har problemer med å komme inn i lek og samspill med andre barn. Oppgaven søker å belyse hvordan skjønnlitteratur kan bidra til å styrke barns sosiale kompetanse med det formål å fremme resiliens. Teori og empiri Oppgavens teoretiske fundament er resiliens med sitt ressursorienterte fokus. Videre er Kari Lamer sentral med sitt fokus på utvikling av barns sosiale kompetanse i barnehagealder. Prosjekter i regi av Gøteborgs Universitet ved Pramling Samuelsson, Carlsson og Klerfelt, som har kartlagt barnehagers bruk av barnelitteratur, er en sentral del av oppgaven. Prosjektene til Pramling Samuelsson, Carlsson og Klerfelt benytter en fenomenografisk tilnærming til barns læring. Fokus i en fenomenografisk tilnærming er å øke barns erfaringer med utgangpunkt i en tankegang av at barn trenger mange ulike erfaringer og opplevelser for å utvikle seg positivt både på det kognitive og på det sosiale/emosjonelle området. Videre er det i denne tankegangen et fokus på variasjon; det vil si at læring foregår i kommunikasjon med andre der ulike syn på et fenomen blir uttrykt. Gjennomføring av undersøkelsen Det er benyttet en kvantitativ metode, og et survey design. Alle barnehagene i en bykommune på østlandet har fått levert/tilsendt et spørrreskjema. Svarprosenten er på 87,3 %, og er tilnærmet komplette census data fra denne kommunen. Resultater og analyse For å analysere datamateriellet er det benyttet analyseprogrammet Statistical Packages for Social Sciences versjon 11.0 (SPSS 11.0). Det er i analysen benyttet frekvenstabeller, bivariate korrelasjonsanalyser og krysstabulering. Resultater Resultatene viser at nesten alle førskolelærerne vektlegger bruk av skjønnlitteratur for å styrke språkforståelsen hos barn som viser sosiale/emosjonelle vansker. Svært mange svarer også at de bruker skjønnlitteratur som utgangspunkt for samtaler med barna. Disse funnene er ganske likt fordelt på aldersgruppene. Resultatene kan tyde på at førskolelærere som leder grupper med barn i alderen 0-3 år, og som har så mange barn på sin avdeling at det er aktuelt å dele i mindre grupper, har en bedre organisering for formidling av skjønnlitteratur til barn som viser sosiale/emosjonelle vansker enn de som leder grupper med eldre barn. Funnene viser at førskolelærerne i stor grad bruker skjønnlitteratur som et redskap for at barn med sosiale/emosjonelle vansker skal bli kjent med egne reaksjoner/følelser og for at de lettere skal forstå andres reaksjoner. Resultatene tyder på at de som leder grupper 2-6 år i noe større grad er opptatt av å bruke skjønnlitteratur som et hjelpemiddel for å fremme emosjonell og atferdsmessig kompetanse for barn som viser sosiale/emosjonelle vansker enn de som har yngre barn i gruppen. Førskolelærerne bruker mye bildebøker i arbeid med barn som har sosiale/emosjonelle vansker, og spesielt gjelder dette de førskolelærerne som leder grupper med barn i alderen 0-3 år. De som leder grupper med barn i alderen 2-6 år, bruker mer eventyr som utgangspunkt for samtale enn de som leder grupper med barn i alderen 0-3 og 0-6 år. Analysene viser at det er en god sammenheng i de svarene førskolelærerne gir, og det kan tolkes slik at utsagnene er forstått og blitt tolket likt av respondentene. Samlet viser funnene at førskolelærerne vektlegger ulike områder ved bruk av skjønnlitteratur i arbeid med barn som viser sosiale/emosjonell vansker. Denne forskjellen kommer tydelig frem i forhold til hvilken aldersgruppe førskolelærerne leder. UNESCO har satt litteratur som satsningsområde for barn og unge de neste 10 årene. Dette sier noe om temaets aktualitet, og er motiverende for oss som mener at skjønnlitteratur i arbeid med barn er både viktig og interessant.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHvordan bruker førskolelærerne skjønnlitteratur i arbeid med barn som har, eller står i fare for å utvikle, sosiale/emosjonelle vanskeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-13en_US
dc.creator.authorSkjærvold, Anne Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skjærvold, Anne Marie&rft.title=Hvordan bruker førskolelærerne skjønnlitteratur i arbeid med barn som har, eller står i fare for å utvikle, sosiale/emosjonelle vansker&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11527en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo32502en_US
dc.contributor.supervisorSteinar Theieen_US
dc.identifier.bibsys060014660en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata