Rusforebygging i skolen : en sammenligning av to rusforebyggende program

Abstract

Problemstilling: Hva er sentrale kjennetegn på struktur og innhold i Olweus mobbeprogram og Botvins Life Skills Training program, og hva er det i disse programmene som antas å ha rusforebyggende effekt?

Bakgrunn og formål Jeg har valgt å skrive om rusforebygging i skolen da jeg opplever dette som et relevant og aktuelt tema på det spesialpedagogiske fagfeltet. Spesialpedagogisk kompetanse omfatter kunnskap om både risiko- og forebyggende faktorer i forhold til rusmisbruk og antisosial atferd. Spesialpedagogens rolle i skolen omfatter arbeid med antisosial atferd hos barn og unge, og kan derfor fungere som faglig ressursperson innen det rusmiddelforebyggende arbeidet. Denne oppgaven har derfor både teoretisk og praktisk relevans for det spesialpedagogiske fagfeltet. Skolen står i en særstilling i arbeidet med å nå barn og unge med ulike former for informasjon og opplæring med et forebyggende siktemål. Dette gjelder både det generelle forebyggende arbeidet og innsatsen for spesielt utsatte grupper. Det har etter hvert blitt gjort en substansiell mengde forskning på forebyggende arbeid i skolen både i Norge og USA. Mange forebyggende tiltak er iverksatt i skolen, men resultatene har ikke alltid vært positive. Jeg har valgt å analysere to program som har dokumentert effekt fordi jeg har ønsket å studere effektiv forebygging. Årsaken til at jeg har tatt med Olweus mobbeprogram er fordi programmet også virker rusforebyggende. Et mobbeprogram som reduserer rusbruk vekket min nysgjerrighet, og jeg tenkte at det kunne bli en interessant innfallsvinkel i å identifisere virksomme rusforebyggende elementer. Dette har interessert meg spesielt, da det indikerer at hovedfokuset i rusforebyggende arbeid i skolen kanskje ikke trenger å sikte inn på rusmidler og konsekvenser av misbruk i seg selv, og at andre faktorer kanskje er vel så viktig i rusforebyggende tiltak.

Metode En overordnet metodisk prioritering er at jeg skriver en teoretisk oppgave. Det empiriske materialet er derfor tekster som er skrevet av andre. Oppgaven er bygget hovedsaklig på primære kilder, for å verifisere min fortolkning og øke troverdigheten gjennom førstehånds opplysninger. Sekundære kilder og oversettelser er samtidig brukt for å skaffe oversikt over kritiskefortolkninger, og for å kontrollere mine egne fortolkninger. Med tekst som erfaringsmateriale har det falt naturlig å bruke tekstanalyse og diskursanalyse som verktøy for å trekke ut det essensielle både i forebyggingslitteraturen generelt og i programmene spesielt.

Analyse og drøfting Jeg analyserer programmene både i lys av hverandre og individuelt, og drøfter komponenter som antas å ha betydning for den rusforebyggende effekten. Jeg drøfter også hvorvidt programmene kan sees som hverandres motsvar, ved å spørre hvorvidt Life Skills Training kan sees som et mobbeprogram og om Olweus mobbeprogram kan forstås som et Life Skill Training program. Jeg drøfter også Olweus’ program noe mer inngående i forhold til programmets rusforebyggende effekt. Av interessante funn vil jeg særlig nevne identifikasjon av virksomme rusforebyggende faktorer i programmene som ikke er rus-spesifikke. De rusforebyggende faktorene i Olweus og Botvins program kan grovt plasseres i hver sin kategori: 1) Innføring av struktur ved endret skolemiljø og 2) trening i sosial kompetanse.

Konklusjon Her samler jeg trådene og drøfter implikasjoner av funnene som er av betydning for veien videre i det rusforebyggende arbeid i skolen. Både norske og amerikanske myndigheter argumenterer for å implementere kunnskapsbaserte program som har dokumentert effekt, og for å fortsette utvikling og forbedring av program samt forske på effektene av disse. Jeg peker også på realistiske målsetninger for det rusforebyggende arbeid. Jeg drøfter utviklingen i det skoleforebyggende arbeid, fra programmer som var basert på gode intensjoner til de forskningsbaserte programmene. Forskningsbaserte program er bra, men jeg mener det vil være lite hensiktsmessig å prakke manual-baserte program på skoler som har erfaring med målrettet miljø- og forebyggingsarbeid, dersom de opplever at det de gjør fungerer. Implikasjoner av funnene indikerer at rusforebygging krever systematisk arbeid, og det må foregå jevnlig og over tid for at det skal være virksomt. Programmene viser også at virksomt rusforebyggende arbeid ikke trenger å være rus-spesifikt.