"Det er vel ikke bare mitt ansvar?" : en empirisk studie av læreres opplevelser av kompetanse i samhandling med barn som er under hjelpetiltak i barne- og ungdomspsykiatrien

Abstract

Sammendrag

Tittel Det er vel ikke bare mitt ansvar?

Bakgrunn og formål Psykiske problemer er et stort folkehelseproblem og en av de store utfordringene både i Norge og andre vestlige land. Empiriske studier tyder på at ca. 5 % av skoleelevene har en eller annen form for psykisk lidelse. Størstedelen av dagen oppholder barna seg på skolen. Forskning indikerer at relasjon elev - lærer utgjør en viktig faktor for samhandlingen. Hensikten er å studere lærernes selvopplevde kompetanse i relasjon til elever som er under hjelpetiltak i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Et ønske er å se undersøkelsen i et forebyggende perspektiv. Formålet er å undersøke om lærerne opplever at de har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta disse elevene på best mulig måte.

Problemstilling og forskningsspørsmål. Undersøkelsens problemstilling er formulert slik:

Hvordan opplever lærerne sin kompetanse i samhandling med barn som er under hjelpetiltak i BUP?

For å operasjonalisere problemstillingen er følgende forskningsspørsmål formulert:

* Hva opplever lærerne at de har kompetanse på i skolehverdagen i relasjon til barna som er under hjelpetiltak? * I hvilke situasjoner opplever lærerne at de skulle hatt mer kompetanse i relasjon til barna som er under hjelpetiltak? * På hvilken måte opplever lærerne at de har faglig og praktisk støtte i skolehverdagen? * Hva er lærernes erfaringer og synspunkter på samarbeidet med BUP? * Hva er lærernes ønsker og forslag til en forbedret hverdag for seg og elevene som er under hjelpetiltak?

Formålet med studien er ikke å finne svar for å generalisere. Intensjonen er å belyse lærernes opplevelser empirisk, gjennom å undersøke lærernes selvopplevde kompetanse. Begrepene kompetanse og BUP avklares i oppgaven. Som teoretisk bakgrunn for å belyse problemstillingen er, self-efficacy (Bandura), salutogenese (Antonovsky), empowerment, berikelsesperspektivet (Befring) samt perspektiver på forebygging sentrale begreper.

Metode og bearbeiding av data Studiet er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse, et case study design. En intervjuguide ble utarbeidet med utgangspunkt i teori, politiske dokumenter og tidligere forskning. Utvalget bestod til slutt av fire lærere, representert ved to byskoler i det sentrale østlandsområdet. I forhold til problemstillingen med fokus på lærernes opplevelser, ble et semistrukturert intervju valgt. Dette gav rom for å gå i dybden og kunne følge opp intervjupersonenes opplevelser.

Datamaterialet ble i første rekke kategorisert etter forskningsspørsmålene, etter Kvales ad-hoc meningsgenerering (2001) og fillerye-formen (Dalen 2004).

Resultater Lærerne i undersøkelsen gir uttrykk for at de kan nok om de eventuelle diagnosene som elevene som er under hjelpetiltak har fått. Lærerne savner mer spesifikk informasjon i forhold til den enkelte eleven. Alle lærerne i undersøkelsen viste en genuin interesse for elevene som var under hjelpetiltak. De situasjonene som lærerne opplever kompetanse på i skolehverdagen, er de situasjonene hvor de selv har mulighet for å påvirke. Klasseregler, plassering av pulter og egen tålmodighet nevnes av lærerne. Lærerne så i liten grad seg selv som en viktig ressurs overfor elevene som var under hjelpetiltak, de ønsket ekspertenes hjelp. Lærerne hadde overveldende mange opplevelser av ikke å oppleve kompetanse i relasjon til elevene som var under hjelpetiltak. De situasjonene som gjenspeiles i materialet hvor lærerne ikke opplever kompetanse, er i forhold til det uforutsette og elevenes uhensiktsmessige atferd i løpet av skolehverdagen. Generelt for lærerne er at de synes de bruker mye energi på elevene som er under hjelpetiltak. Lærerne i undersøkelsen opplever god støtte fra kolleger og skolens ledelse. Samarbeidet med BUP oppleves noe forskjellig av lærerne. Større nærvær fra BUP, mer informasjon, tilbakemeldinger og felles forståelse av situasjonen, er noen av lærernes ønsker for en bedre skolehverdag for seg selv og elevene som er under hjelpetiltak.

Det er grunn til å anta at det trengs en større bevissthet om at det er lærernes egne ressurser som er en viktig faktor i relasjonen til elever som er under hjelpetiltak. Dette fordrer at lærerne må få jevnlige tilbakemeldinger, at de får kompetanseheving i forhold til egne behov, og at de vet at de har støtte i nære omgivelser. Dette er viktige faktorer for at lærerne skal oppleve kompetanse i relasjon til elever som er under hjelpetiltak.