Abstract
Sammendrag
Denne masteroppgaven har sitt utgangspunkt i et alternativt særskilt tilrettelagt opplæringsprogram (ATO) ved Skedsmo videregående skole i Akershus fylkeskommune. Opplæringsprogrammet er alternativt i den forstand at det reint organisatorisk og innholdsmessig skiller seg vesentlig fra de ordinære grunnkursene på en rekke områder. ATO er blant annet svært praksissentrert og i møte med elevene arbeider de ansatte med utgangspunkt i en konsekvenspedagogisk forankring. At programmet er særskilt betyr kun at majoriteten av elevene er tatt inn på særskilte vilkår.
Opplæringsprogrammet, som gjennom å primært være et tilbud for særskiltelever, kan sies å være et segregerende tilbud i og med at tilbudet foregår ved siden av de ordinære klassene/gruppene. Blant annet av den grunn har avdelingens personale periodevis følt nedleggelsesspøkelse henge over hodet. Samtidig har enkelte studier vist at elever i spesialklasser har dårligere resultater i videregående opplæring enn det tilsvarende elever tatt inn i ordinære klasser har (Markussen, 2000). De ansatte har likevel stadig en følelse av at elevene trives og at mange etablerer varige vennskap.
I prosjektet har jeg tatt i bruk begrepet skolelivskvalitet, når jeg forsøker å belyse hvordan elevene opplever sin skolehverdag. Hovedproblemstillingen er derfor:
Hvordan opplever elever ved ATO sin skolehverdag med tanke på skolelivskvalitet?
Samtidig har jeg sett på enkelte sider ved de kontekstuelle betingelser ved avdelingen som kan ha betydning for hvordan elevene opplever skoledagen sin.
Jeg har primært vært opptatt av elevenes egne opplevelser av skoledagen, med utgangspunkt i et innenfraperspektiv i forhold til elevenes opplevelser. Reint vitenskapsteoretisk har studien et fenomenologisk-hermeneutisk preg. Elevene beskriver egne opplevelser, som igjen fortolkes mot noen forhåndsdefinerte kategorier. I motsetning til innenfor grounded theory har jeg forhåndsdefinerte kategorier jeg knytter datamaterialet til.
De forhåndsvalgte kategoriene har sitt utgangspunkt i valgt teori innenfor fenomenet skolelivskvalitet.
Av resultatene fremkommer en rekke interessante utsagn/funn. Det synes som om informantene, seks stykker totalt, opplever å ha en kvalitativt god skolehverdag, særlig i forhold til trivsel. I seg selv er dette interessant, i og med at trivselsbegrepet har sitt utgangspunkt i en rekke andre aktorer, som for eksempel anerkjennelse, mestring, mening etc. Det er likevel vanskelig å antyde at elevenes opplevelse av skolelivskvalitet direkte kan føres tilbake til forhold ved kontekst, selv om de eksplisitt trekker frem sider ved praksis som spesielt positive når de beskriver hvordan de synes skoledagen er.