| dc.description.abstract | Sammendrag
Integrering i skolen, visjon eller virkelighet?
Bakgrunn og formål
Integreringsproblematikk har i lengre tid vært på dagsordenen i norsk samfunnsdebatt. Skolen kan sies å være en viktig arena for integrering. De tokulturelle elevenes rett til tilpasset undervisning er hjemlet i opplæringsloven. L-97 beskriver også hvordan undervisningen skal legges opp for å sikre integrering. Integreringsbegrepet inneholder faktorer som språk, kultur og sosialisering. Denne studien har som hovedformål å undersøke om elevene selv synes at de blir integrert i skolen.
Hovedproblemstilling
I hvilken grad opplever tokulturelle elever å bli integrert i skolen?
Hovedproblemstillingen tar utgangspunkt i elevenes subjektive opplevelse av å være integrert. Integreringsbegrepet er brukt synonymt med pluralistisk integrering slik termen er brukt i NOU 1985:29.
Metode
Undersøkelsen som studien bygger på har et kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode. Det er blitt foretatt 14 intervjuer som alle er tatt opp på bånd og transkribert. Det ble brukt en semistrukturert intervjuguide. Analysen av datamaterialet er knyttet hovedsakelig til Giorgis fenomenologiske analysemetode.
Utvalget har bestått av 9 informanter med tokulturell bakgrunn og 5 lærere som underviser denne elevgruppen. Lærerintervjuene er å betrakte som sekundærdata i forhold til problemstillingen, og er ment bare som et supplement til elevintervjuene, som kan betraktes som primærdata.
Resultater
Fremstillingen av resultatene er gjort i en narrativ, beskrivende form med bruk av direkte sitater fra informantene. Resultatene blir analysert og kategorisert ved hjelp av Giorgis analysemodell. Informantenes svar utkrystalliserte seg til tre underkategorier som var opplevelse av faglig hjelp og støtte, opplevelse av språklig mestring, og opplevelse av sosial aksept. Disse tre underkategoriene inngår i en overordnet kategori jeg har valgt å kalle opplevelse av integrering. Elevenes syn på opplæringen varierer noe, både ut i fra hvilket faglig nivå de er på og om de trives best i klassen eller i en mindre gruppe. Elevene synes å ha fått liten informasjon om hvilke rettigheter de har. En tredel av elevene opplevde at de kom språklig til kort. Svært få av dem hadde fått tilbud om morsmålsundervisning. Samtlige elever opplever at de trives og har det bra på skolen, til tross for at noen få har opplevd negative episoder. At alle elevene har det bra på skolen og trives, slik at man kan si at den sosiale delen av integreringsprosessen blir godt ivaretatt. Flertallet av elevene opplever seg selv som integrerte og ønsker å være en del av den norske kulturen. Likevel er det mange i denne gruppen som frykter at negative holdninger i majoritetskulturen kan hindre dem i å bli integrert. Mindretallet av elevgruppen ønsket ikke å være en del av et pluralistisk samfunn, men ønsket å skjerme seg fra den norske majoritetskulturen.
Konklusjon
På grunnlag av det datamaterialet som er lagt til grunn, og som tar utgangspunkt i elevenes skoleopplevelser, finner jeg flere faktorer som kan fremme god integrering. Disse faktorene er: At elevene får et godt opplæringstilbud, tilpasset sine evner og forutsetninger. At elevene har kompetente lærere i språkopplæringen, både morsmålslærere, norsk som andre språkslærere og norsklærere. At elevene er informert om sine rettigheter i skolen. At elevene har jevnlig kontakt med barn fra majoritetskulturen. At elevene trives på skolen og opplever seg som en del av et sosialt fellesskap. At elevenes kulturelle bakgrunn blir ansett som verdifull for skolen og majoritetssamfunnet for øvrig. At elevene ønsker å bli en del av majoritetskulturen. Av faktorer som hemmer integrering er de som står nevnt over, men med negativt fortegn. For å få til en pluralistisk integrering må majoritetskulturen ha et ønske om å ta opp i seg verdier fra minoritetskulturene og minoritetskulturen må ønske å være en del av majoritetskulturen. | nor |