| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:
Jeg har jobbet i 5-6 år på et alders- og sykehjem med bl.a. slagpasienter med
og uten afasi. I ca. 20 år har jeg jobbet med barn, unge og voksne autister,
-både på skole (spesialskole), i bolig og i fritid/ferie, som lærer,
miljøarbeider, avlaster og støttekontakt. I tillegg har jeg jobbet i 2-3 år i
vanlig barneskole som spesialpedagog. I jobben som spesialpedagog har jeg
kommet i kontakt med barn med: autisme, down syndrom, non - verbale
lærevansker, ADHD og lese- skrivevansker.
Da jeg utdannet meg til logoped, hadde jeg praksis på Bærum sykehus. Der
traff vi en pasient som hadde skader i hjernens høyre hemisfære. I den
forbindelse fikk vi ganske mye informasjon om hvordan denne typen skade
kunne virke på evnen til å kommunisere. Både logopeder, ergoterapeuter,
sykepleiere og annet personale ved slagenheten, var opptatt av å tilegne seg
kunnskaper om dette problemområdet, da det var relativt nytt for alle
sammen.
Undersøkelsens problemstilling:
Hvilke forandringer skjer i kommunikasjonen med et menneske med skader i
hjernens høyre hemisfære?
Det ble fokusert på følgende spørsmål:
- Hvordan oppfatter en pasient med skader i hjernens høyre hemisfære
det som blir sagt?
- Er pasienten bevisst forandringen?
- Hvilke nyanse forskjeller skal til for at budskapet blir et annet?
- Hvordan oppfatter vi en pasient med skader i hjernens høyre
hemisfære i en samtale?
Metode.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bruke kvalitativt, semistrukturert
intervju som metode. Det ble tidlig klart at pasienter med skader i hjernens
høyre hemisfære, selv vanligvis har liten innsikt i egen tilstand (neglekt)
(se s. 20), og av den grunn kan være lite informative som intervju objekter.
Jeg valgte derfor en hermeneutisk, deduktiv tilnærming til problemstillingen.
Mine hovedkilder var:
1) Internett. Her søkte jeg på verbal og non verbal kommunikasjon, hjernen
generelt og hjernens høyre hemisfære spesielt.
2) Fagartikler. I utgangspunktet søkte jeg i både internasjonale og nasjonale
tidsskrifter. Jeg har endt opp med så godt som bare norske referanser her,
da de stort sett dekket mitt avgrensede behov.
3)Annen litteratur. Her har jeg både norske, nordiske og engelsk
/amerikanske referanser.
Resultater.
Undersøkelsen viser at det har skjedd en forandring i kommunikasjonen
etter at en person har fått skader i hjernens høyre hemisfære. Denne
forandringen kan forvirre både pasienten og de nærmeste pårørende.
Pasienten har ikke afasi. Han kan snakke og han forstår tilsynelatende hva
som blir sagt. Likevel er det noe som ikke stemmer. Det oppstår lettere
misforståelser og forvirring.
Pasienten ser ut til å ha mistet evnen til å forstå og uttrykke spøk, ironi,
dobbeltbetydninger og emosjonelt språk. Det virker som nyansene i språket
har blitt borte. Det som blir sagt, blir forstått bokstavlig talt. Dessuten kan
pasienten ha en noe monoton måte å snakke på. Denne skaden i prosodi
kan være årsaken til at så mange detaljer og nyanser i språket går tapt.
Pasienten kan også ha mistet evnen til å forstå og bruke mimikk, gester og
kroppsspråk (Myers, 1999). Det har skjedd en forandring i
kommunikasjonen. | nor |