| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
1. Tittel
Voksenpsykiatriens barn
2. Bakgrunn og formål
Dette arbeidet har til hensikt å sette fokus på barn som har en psykisk syk mor eller far, som behandles innenfor voksenpsykiatrien. Forskning viser at barn og unge, uansett karakter på foreldrenes lidelse, har en økende risiko for å selv utvikle psykiske vansker og i noen tilfeller psykiske forstyrrelser i ung eller voksen alder. Man ser at barn generelt er svært lojale overfor sine foreldre, og med tanke på at psykiske lidelser fortsatt er et tabubelagt tema i samfunnet, lar barn være å fortelle om dette i skolen og til venner. På den måten resulterer lidelsene i en familiehemmelighet og barnas situasjon blir vanskeligere å oppdage. Gjennom de 15 siste årene er det blir mer fokus på at pasienter har barn, og på den måten har voksenpsykiatriens barn fått en større plass innenfor forskningen. Min oppgave har til hensikt å finne ulike måter som fagansatte synliggjør pasienters barn. På den måten forstår jeg oppgaven min som et bidrag mot å identifisere virkningsfulle synlighetsmåter som kan generaliseres på sikt.
3. Problemstilling
Hva gjøres i voksenpsykiatrien for å synliggjøre pasienters barn?
4. Metode
Jeg har valgt å bruke det kvalitative forskningsintervju for å besvare min problemstilling. På den måten har fått innblikk i fagansattes tanker, erfaringer og prioriteringer når det gjelder praksis med å synliggjøre pasienters barn. Intervjuguiden min er bygget opp rundt temaer, som jeg mener er relevante for å finne ut hva som gjøres for å synliggjøre barna. På den måten har jeg møtt undersøkelsen med en forforståelse om hva jeg forventet å finne ut noe om. Veien mot å skaffe informanter ble en utfordring, og besvarelsen bygger på intervjuer med tilsammen fire informanter. De som takket ja har i utgangspunktet vært fagpersoner som har engasjert seg for voksenpsykiatriens barn over lengre tid. Jeg har også stått overfor etiske utfordringer i forhold til metoden, og har ved noen anledninger ikke hentet inn informasjon i den grad jeg ønsket. Dette skyldes vurderinger jeg gjorde for å hindre at intervjusituasjonen skulle ende i avhør eller at informanten skulle havne i en forsvarsposisjon.
5. Analyse og presentasjon av data
Datamaterialet mitt er transkribert fra båndopptaker, som ble benyttet under intervjuene. Gjennom arbeidet med analysen valgte jeg å benytte Kvales tre punkter for analyse. Med utgangspunkt i en intervjuguide, som var bygd opp rundt ulike temaer, valgte jeg tematisering som presentasjonsform. Mine resultater presenteres ut fra tilsammen syv temaer. Det handler (1) om fagansatte får flere tilbud om kurs ol. i forhold til at pasienter har barn og (2) om det foreligger kartleggingsrutiner om pasienter har barn. Jeg ser på (3) om fagansatte går inn og vurderer foreldrerollen, (4) gir barn informasjon om det som skjer, når foreldre er psykisk syk, og (5) om fagansatte snakker om skyldfølelse i behandlingen. Mot slutten berører jeg (6) om psykiske lidelser fortsatt er et tabubelagt tema og om det gjøres noe for å bryte det og tilslutt (7) i hvilken grad voksenpsykiatrien samarbeid med instanser rundt pasienters barn.
6. Resultater
For liten informantgruppe tatt i betrakning og et mulig skjevt utvalg: Det foretas kartlegging, vedrørende pasienters barn, ved oppstart med behandling av psykisk syke. I den sammenheng benyttes det også egenmelding som er med på å synliggjøre pasienters barn. Fagansatte deltar på kurs, opplæringsprogram, fagutvikling og intern undervisning, og på den måten utvikles nye arbeids- og forståelsesmåter i forhold til å ivareta barna. Likevel er deltakelsen svært ulik, blant fagansatte, og det prioriteres i ulik grad hvordan man velger å generalisere den ny informasjon videre til medarbeiderne.
Fagansatte innkaller barna til samtale, deler ut informasjonsbrosjyrer, opplyser om Morilds internettside, har telefonkontakt og kan tilby barnegrupper. På den måten hjelpes barn til å få informasjon om foreldrenes lidelse. I tillegg er det interesse fra voksenpsykiatrien om å bedre samarbeidet med instanser barn er tilknyttet, slik at psykisk syke foreldre får et mer helhetlig behandlingstilbud.
7. Konklusjon
Det er vanskelig å konkludere med å si at slik synliggjøres pasienters barn i dag. Til det er utvalget for lite, og arbeidet med å synliggjøre barn for varierende mellom institusjonene. Oppgaven har derimot resultert i ulike måter å synliggjøre barna på, og samtidig stilt spørsmål om hvordan dagens praksis kan forbedres. På den måten etterlater oppgaven ulike synlighetsmåter som fagansatte benytter i dag, hvor områder som jeg mener er interessante å forske videre på, med henblikk på å ivareta voksenpsykiatriens barn, er belyst. | nor |