Hvordan leser Amir og Amrit? : en studie med vekt på sammenhengen mellom ordforråd og leseforståelse på norsk hos minoritetstospråklige elever i 5. klasse

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel Hvordan leser Amir og Amrit? En studie med vekt på sammenhengen mellom ordforråd og leseforståelse på norsk hos minoritetstospråklige elever i 5. klasse

Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne undersøkelsen er de minoritetstospråklige elevenes dårlige resultater på nasjonale og internasjonale leseprøver, og myndighetenes satsning på å bedre opplæringssituasjonen for elever fra språklige minoriteter. Formålet med å kartlegge de minoritetstospråklige elevenes ordforråd og leseforståelse på norsk i 5. klasse, er blant annet å belyse elevenes behov for en undervisningen tilpasset deres språklige situasjon. Sammenhengen mellom elevenes akademiske ordforråd og deres mulighet for å forstå faglitterære tekster, er viet spesiell oppmerksomhet både teoretisk og empirisk.

Problemstilling og forskningsspørsmål Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan er ordforråd og leseferdighet på norsk hos minoritetstospråklige elever i 5. klasse, og hvordan er sammenhengen mellom elevenes ordforråd og leseferdighet? Med utgangspunkt i oppgavens problemstilling og teori om minoritetstospråklige elevers ordforråd og leseferdighet på et andrespråk, er det utledet 9 forskningsspørsmål.

Metode Oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål er søkt besvart gjennom en kvantitativ, ikke-eksperimentell tilnærming. Det er brukt standardiserte kartleggingsverktøy for å operasjonalisere hovedbegrepene i problemstillingen. For ordforråd er dette BPVS (British Picture Vocabulary Scale), og for leseferdighet er det Kartlegging av leseferdighet for 5. klasse (Nasjonalt Læremiddelsenter 1997). Undersøkelsen er gjennomført på 37 minoritetstospråklige elever og 14 norskspråklige elever i 5. klasse ved to Osloskoler.

Dataanalyse Statistikkprogrammet SPSS 11.0 er benyttet til behandling og analyse av datamaterialet. I hovedsak er det foretatt deskriptive analyser, sammenligningsanalyser korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser.

Resultater Denne undersøkelsen viser at de minoritetstospråklige elevene i 5. klasse har signifikant dårligere gjennomsnittlig ordforråd (målt med BPVS) og leseforståelse på norsk, enn de norskspråklige elevene i samme gruppe. Mye tyder på at den gjennomsnittlige utviklingen av deres akademiske ordforråd er forsinket i forhold til aldersnormen. 35 av 37 minoritets-tospråklige elever skårer under 100 ord, mens bare 2 av de norskspråklige elevene skårer under 100 ord på BPVS. Ingen elever med skåre lavere enn 83 ord, klarer å lese en aldersadekvat tekst med god forståelse.

De minoritetstospråklige elevenes ordforråd, slik det måles med BPVS, forklarer 30-40% av variasjonen i deres leseforståelse. Regresjonsanalyse viser at en økning i skåre med 10 ord på BPVS, i gjennomsnitt vil føre til en bedring av leseforståelsen med ca 10%.

Data og teori i denne undersøkelsen må samlet sett kunne sies å gi indikasjoner på at det er nødvendig å tilpasse språk- og leseopplæring for mange av de minoritetstospråklige elevene, også etter at de er kommet opp på mellomtrinnet i skolen. Da vil de få en sjanse til å tette gapet mellom seg og de norskspråklige elevene, og en likeverdig mulighet til å lykkes i utdanning og arbeidsliv.