| dc.description.abstract | Sammendrag
Vi har undersøkt sammenhengen mellom henholdsvis hukommelse for enheter og hukommelse for rekkefølge og språklig fungering. Studien tar hovedsakelig utgangspunkt i Baddeleys (2003) teori om arbeidsminnet. Skillet mellom de to hukommelsestypene er gjort på bakgrunn av en nyere tradisjon innen hukommelsesforskning som forstår hukommelse for enheter og hukommelse for rekkefølge som to separate systemer i arbeidsminnet (Nairne & Kelley, 2004; Brown, Preece & Hulme, 2000; Estes, 1997; Healy, 1974). Hukommelse for enheter knyttes i hovedsak til vokabularkunnskap, og hukommelse for rekkefølge relateres til den morfologiske- og syntaktiske utviklingen vår. For å få dypere kunnskap om disses karakteristika, har vi forsøkt å belyse fonologisk likhetseffekt og feiltypene utelatelser , innskudd og rekkefølgefeil , som anses å ha ulike innvirkninger på prosessene bak henholdsvis hukommelse for enheter og hukommelse for rekkefølge.
Det fonologiske arbeidsminnet ble i denne studien undersøkt i oppgaver med seriell gjenkalling. Gjenkallingsoppgavene bestod av lister med enstavelsesord som ble presentert for testpersonen gjennom en digitalisert stemme. Umiddelbart etter opplesing ble testpersonen bedt om å gjenta ordrekkene i samme rekkefølge som de ble presentert. Listene i seriell gjenkalling ble ordnet i to kategorier; rimordslister og lister av distinkte ord. Innen hver kategori var det fire listelengder; 2 ord-, 3 ord-, 4 ord- og fem ord i serie. Det ble presentert åtte lister av hver listelengde. Språkfungering ble kartlagt ved hjelp av Celf-3 språkscreeningstest, med deltestene; ordstruktur , begreper og innstrukser , setningsminne og ordklasser . Utvalget (N=68) gjennomgikk også en nonverbal IQ-test (TONI-2). Denne ble nyttet som kontrollvariabel i analysen av sammenhengen mellom arbeidsminne og språkfungering. Av hensyn til analysen ble det, på bakgrunn av resultatene på språkscreeningstesten, trukket ut to kontrastgrupper i utvalget, henholdsvis språksvake (n=9) og språksterke (n= 16). Språksvake refererer til de som skårer ett standardavvik eller mer under utvalgets gjennomsnitt, og språksterke refererer til de som skårer ett standardavvik eller mer over.
Resultatene viste en signifikant sammenheng mellom hukommelse for enheter og hukommelse for rekkefølge og språkfungering. Sammenhengene var fremdeles signifikante etter å ha kontrollert for nonverbal IQ. Hvis hukommelse for enheter og hukommelse for
rekkefølge har betydning for språkfungering, forventet vi at språksvake ville gjøre det dårligere enn språksterke på seriell gjenkalling. Resultatene viste at språksvake gjorde det signifikant dårligere på begge hukommelsestypene, målt gjennom seriell gjenkalling.
Ved å belyse fonologisk likhetseffekt (FLE) og feiltyper fant vi, som forventet, at fonologisk likhet mellom enhetene som skulle gjenkalles svekket hukommelse for rekkefølge, og styrket hukommelse for enheter. På bakgrunn av tidligere forskning forventet vi at språksvake skulle være mindre sensible for FLE enn språksterke. Resultatene viste, noe overraskende, at fonologisk likhetseffekt hadde tilnærmet lik påvirkning på begge kontrastgruppene. Fordi FLE har vist seg å gi utslag på fonologisk kjent materiale, og ikke på ukjente ord (Lian, Karlsen & Eriksen, 2004), er dette en indikasjon på at både språksvake og språksterke i utvalget benytter seg av allerede eksisterende representasjoner i langtidsminnet under oppgaver som tapper det fonologiske arbeidsminne.
Resultatene som avviker fra tidligere forskning kan skyldes fire forhold: 1) At kontrastgruppene befant seg i en gruppe normalbarn, at det dermed er sannsynlig at FLE ikke avviker merkbart gruppene imellom, 2) at delingen i kontrastgruppene ble gjort på bakgrunn av resultatene på en språkscreeningstest, som bare gir en indikasjon på språkfungering, i motsetning til hva en mer omfattende språktest vil gi, 3) at utvalget i kontrastgruppene ble relativt lite, noe som har redusert den statistiske styrken i undersøkelsen og dermed også svekket resultatene, og 4) at forskjellene i den fonologiske løkken og språkstatus skyldes en skjult variabel. Vi foreslår forskjell i kapasitet til den episodiske buffer og evne til oppmerksomhetsstyring som slike variabler. Dette bør imidlertid undersøkes nærmere.
Studie av sammenhengen mellom arbeidsminnet og språkfungering vil kunne gi viktig kunnskap til logopeder og spesialpedagoger i arbeid med barn som strever med språktilegnelsen. Gjennom dette lærer vi noe om årsakene til, og ikke bare symptomene på problemene. Hvorvidt vi kan intervenere for å bedre kapasiteten til den fonologiske løkken, for så å bedre forutsetningene for språklig fungering, er omdiskutert. Det kan være at innlæring av egnede strategier kan hjelpe personer til å utnytte kapasiteten bedre. | nor |