| dc.description.abstract | Å være i fokus, tvangstrøye eller utviklingsmulighet for en autistisk jente?
Hovedfagsoppgaven er en kasuistisk, deskriptiv prosessanalyse av et sosialt samspill mellom
en autistisk jente kalt Liv, hennes spesialpedagog og meg.
Bakgrunn for og hensikten med oppgaven
Jeg bor med min familie på Klostergården, et sosialt fellesskap for mennesker med ulike
utviklingshemninger/ -forstyrrelser, de usedvanlige som Nils Christie (1989) kaller dem. Det
er et rikt liv, men for mange er det uforståelig at noen kan velge dette frivillig. Mitt
anliggende er å vise nødvendigheten av å balansere mellom Livs muligheter og begrensninger
på en konstruktiv måte og på den måten unngå negativ fokusering. Mennesker med
divergerende adferd trenger å bli vurdert realistisk, ikke bare som maskoter eller som
problembærere. Da får de muligheten til å være en naturlig del av et inkluderende fellesskap.
Å komme i dialog med andre kompetente mennesker om dette har vært et vesentlig poeng.
Teoretisk grunnlag og problemstillinger
Forskningsprosessen trengte et bredt teoretisk spekter og er basert på filosofisk, psykologisk,
pedagogisk og familieterapeutisk teori, med en humanistisk og systemisk vinkling. Å forstå
og å samhandle med en autist krever både teoretisk kunnskap om og innsikt i det enkelte
individs muligheter, om sosiale relasjoner og om seg selv. Mitt utgangspunkt har derfor vært å
sette fokus på Livs muligheter for endring og utvikling av sin daværende problematiske
livssituasjon og på omgivelsenes påvirkning på prosessen. Å understreke spesialpedagogens
og mitt ansvar for egenforståelse og egenutvikling har også vært essentielt. Følgende
problemstillinger ble derfor relevante:
- Hvilke muligheter har en autist for å øke sine sosiale ferdigheter?
- Hva kreves av omgivelsene?
- Hva kreves eller hva kan man kreve av autisten selv?
Metodisk tilnærming
Hovedoppgavens materiale ble samlet inn på Klostergården og på Livs skole. På
Klostergården ble feltarbeid en naturlig modell. Observasjon av, samtaler og intervjuer med
og tegninger og brev fra Liv var vesentlige ingredienser i helheten. Familiesamtaler med
hennes foreldre - med og uten Liv til stede - ble også en viktig del av prosessen. Skolens
materiale var spesialpedagogens grundige og innarbeidete loggføring, både formell
dokumentasjon og egne personlige nedtegnelser. Skolens og Klostergårdens innsamlede data
ble gjenstand for en intens felles prosess med bearbeidelse, refleksjon og fortolkning.
Oppgavens materiale ble samlet inn 1996/ 97. Hovedfagsoppgaven avsluttes først nå fordi de
menneskelige behov på Klostergården hele tiden har måttet komme først. Det har derfor vært
en modningsprosess underveis, som har vært lærerik og nyttig, men samtidig krevende i
forhold til å dele fokus på fortid og nåtid.
Prosess, analyse og fortolkning
I dette kapitlet vises endel eksempler fra Livs, spesialpedagogens og min felles hverdag med
henvisning til teori. Det har vært essentielt å vise hvordan våre tanker og holdninger påvirker
Liv og at teori alene ikke er nok.
Den store personlige utfordringen for oss som hjelpere var å opprettholde et her og nå-fokus
(Dae Poep Sa Nim 1990) og en subjekt-subjekt-relasjonstenkning (Eneroth 1989). Med disse
to grunnleggende perspektiver og ved å gjøre Livs problemer til et felles prosjekt ved å
eksternalisere problemet (White 1993) unngikk vi å bli dratt inn i Livs agenda og samtidig
ikke invadere henne. På denne måten kunne Liv frigjøre seg fra sine gamle tankemønstre og
nyskrive sin historie (Lundby 1998). Som følge av prosessarbeidet har Livs sosiale
ferdigheter økt betydelig. De er ikke internalisert som forståelse, men med bakgrunn i
konsistente erfaringer og nitidige tilrettelagte rammer.
Veien videre
For Liv blir det viktig å kunne opprettholde sine hardt tilkjempede ferdigheter. At dette
ansvaret dels må gis henne og dels bæres av omgivelsene håper jeg går frem i
hovedfagsoppgaven. For meg blir utfordringen tosidig, både personlig og faglig. På det
personlige plan må jeg skape en kreativ og meningsfull tilværelse i fellesskapet med Liv og
de andre. På det faglige plan ønsker jeg videre samarbeid og dialog med de ulike fagmiljøer
om våre relasjoner til de usedvanlige. | nor |