Hva kan jeg gjøre nå, som jeg synes er all right? : en kvalitativ undersøkelse av livskvalitet hos menn som lever med afasi, som følge av hjerneslag

Abstract

Sammendrag 1. Tittel Hva kan jeg gjøre nå, som jeg synes er all right? 2. Bakgrunn og formål Forbedring av livskvalitet hos afasirammede er det endelige målet for all behandling innenfor afasirehabilitering. Formålet med denne undersøkelsen var å finne ut hva som er viktige forhold for opplevd livskvalitet hos menn som lever med afasi. Undersøkelsen er ment å kunne være til nytte for logopeder og andre som arbeider med rehabilitering av afasirammede. 3. Problemstilling Hvilke forhold ser menn som lever med afasi, som vesentlig for opplevelse av livskvalitet? For å presisere hovedproblemstillingen har jeg valgt følgende forskningsspørsmål: Hvilken innvirkning har afasi på menns opplevelse av livskvalitet? Hvilke konsekvenser har afasi for menns hverdag? Hvilke forhold ser menn med afasi som de viktigste i sine liv nå? Studiens hovedproblemstilling og forskningsspørsmål tar utgangspunkt i situasjonen til menn som lever med afasi, minimum ett år etter at de har hatt hjerneslag. Med afasi menes i denne studien en ervervet språkforstyrrelse forårsaket av skade i hjernen, der alle de fire språmodalitetene forstå, lese, skrive og snakke kan være affisert. Med livskvalitet menes individers evalueringer av sine liv, på bakgrunn av kognitive og affektive opplevelser. Mennene undersøkelsen baserer seg på uttalelser fra, fikk alle hjerneslag mens de var i yrkesaktiv alder. 4. Metode Forskningsstrategi er semistrukturert intervju. Syv menn med lett til moderat afasi, med tilleggsvansker, deltok i undersøkelsen. Mennene i utvalget var i alderen 40-62 år da hjerneslaget inntraff. Tid fra skaden oppsto til intervjutidspunktet varierte fra 1 1/2 år til 5 1/2 år. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en intervjuguide med 13 spørsmål som omhandler fire områder for livskvalitet: grunnstemning, aktivitet, sosiale relasjoner og selvbilde. 5. Analyse For å bearbeide og analysere intervjudata ble kodingsverktøy fra Grounded Theory benyttet. NUD*IST ble benyttet som arbeidsredskap i koding og kategorisering. Tolkningen av resultatene tok utgangspunkt i Kvales (2001) tre kontekster for tolkning. 6. Resultater Mennene i denne undersøkelsen opplever at de har tilnærmet samme grunnstemning nå, som før de ble rammet av hjerneslag. Likevel er deres livskvalitet endret som følge av funksjonstapene slaget har forårsaket. Mennenes opplevelse av livskvalitet er preget av at de er i en tilstand på vei fra hjerneslag og krise, mot en tilstand der de håper på bedrede funksjoner, og at begrensninger forårsaket av deres funksjonshemninger oppheves. Mennene opplever at nesten alle aktiviteter inneholder grader av mestring, og at balansen i deres sosiale relasjoner er endret. Deres selvoppfattning er på bakgrunn av disse forholdene truet. Mennene fokuserer derfor på aktiviteter de mestrer, og som kan være til nytte i sosiale fellesskap hvor de inngår. Dernest opprettholder de sin selvoppfattning gjennom å bruke ulike mestringsstrategier. Familie og venner er om mulig enda viktigere for mennene enn de var før hjerneslaget, og mennene viser at de ønsker å gjenopprette likevekten i relasjonene ved å ha fokus på både egne og andres behov. Resiprositet, gjensidighet og likeverdighet er vesentlige forhold ved deres sosiale relasjoner.