"Det er noe med språket til dette barnet..." : en studie av læreres og førskolelæreres kunnskap om språkvansker hos barn

Abstract

Bakgrunn og formål Hensikten med oppgaven er å belyse læreres og førskolelæreres kunnskap om språkvansker og om det er noen sammenheng mellom deres kunnskap og hva de gjør ved mistanke om språkvansker hos barn. Språkvansker har mange uttrykksformer og det kan derfor være vanskelig å avgjøre om et barn har en normal eller avvikende språkutvikling. Med utgangspunkt i Bloom og Laheys språkmodell var det av interesse å undersøke læreres og førskolelærers kunnskap om hvordan språkvansker kan gi utslag på de ulike språklige områdene. I forlengelsen av dette var det ønskelig å belyse informantenes kunnskap om de psykososiale følge en språkvanske kan gi, samt hva som faktisk gjøres ved mistanke om en språkvanske.

Problemstilling og forskningsspørsmål Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilken kunnskap har lærere og førskolelærere om språkvansker hos barn og hva gjør de ved mistanke om språkvansker?

For å besvare denne problemstillingen er spørreskjema utformet med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:

- Hvilken kunnskap har lærere og førskolelærere om vansker vedrørende språkets struktur: innhold, form og bruk? - Hvilken kunnskap har lærere og førskolelærere om forskjellene mellom forsinket språkutvikling, generelle språkvansker, spesifikke språkvansker og taleflytvansker? - Hvilken kunnskap har lærere og førskolelærere om sekundære vansker som en følge av språkvansker? - Hva gjør lærere og førskolelærere ved mistanke om språkvansker? - Har lærere og førskolelærere noen formening om hva spesifikke språkvansker er? - Føler lærere og førskolelærere behov for mer kunnskap om språkvansker?

Med språkvansker er det tatt utgangspunkt i spesifikke språkvansker. Spesifikke språkvansker er en eksklusjonsdiagnose som utelukker andre vansker som for eksempel mental retardasjon, hørselsvansker og autisme.

Metode Undersøkelsen har et selvadministrerende survey design. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med faste svaralternativer. Undersøkelsen er gjennomført blant førskolelærere og lærere hovedsakelig på Østlandet. Svarprosenten er på 73,2%.

Dataanalyse Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 11.0) er benyttet til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen benyttes hovedsakelig frekvenstabeller, krysstabeller, korrelasjons- analyser og Chronbach s Alpha.

Resultater Resultatene av foreliggende undersøkelse viser at lærere og førskolelærere har god kunnskap om at språkvansker kan vise seg ved vansker med språkets innhold og språkets form. De har derimot varierende kunnskap om at barn med språkvansker kan ha problemer med språk i bruk og at psykososiale vansker kan være en følge av språkvansker. Lærerne og førskolelærerne oppgir også at de i varierende grad observerer barnet og samarbeider med andre faggrupper ved mistanke om språkvansker.

Et interessant funn i undersøkelsen er at det ikke er noen sammenheng mellom informantenes kunnskap om språkvansker og hva de faktisk gjør ved mistanke om språkvansker.