| dc.description.abstract | Tittel:
Barn i risiko.
Bakgrunn og formål:
Bakgrunnen for valg av tema er først og fremst min interesse for barn som av ulike grunner er utsatt for risikosituasjoner. I arbeidet som pedagogisk leder og støttepedagog har jeg opplevd barn i barnegruppen som viser problematisk atferd, og som det har vært vanskelig å møte med presise tiltak. Mange av disse barna har vært barn i risikosituasjoner, og som på ulike måter har avreagert i barnehagen. Sammen med disse barna følger også foresatte som skal ivaretaes på en tilfredsstillende måte. I mange av tilfellene har ulike instanser og tjenester vært involvert i barnets liv, og som barnehagen har vært nødt til å samarbeidet med. Spørsmålet er hvordan man kan innfri krav og forventninger, og samtidig føle at man mestrer situasjonen på best mulig måte.
Formålet med prosjektet er et ønske om å få innsikt i hvordan førskolelærere opplever møtet med barn i risikosituasjoner. Hvordan tilrettelegges det for disse barna, og hvordan føler førskolelærerne at de mestrer dette arbeidet. Har de noen tanker om betydningen av barnehagen for disse barna, og hvilken kunnskap som kunne bidratt til å lette arbeidet. Jeg ønsker at førskolelærerne skal stå bedre rustet til takle utfordringer som barn i risikosituasjoner kan føre med seg, samtidig som jeg mener at disse barna har krav på å bli møtt etter best mulig evne.
Hovedproblemstilling:
Hvordan møter førskolelærere barn i risikosituasjoner?
For å belyse hovedproblemstillingen har jeg følgende underproblemstillinger:
- Hvilken atferd ser førskolelærerne hos barn i risikosituasjoner?
- Hvordan tilrettelegger førskolelærerne det praktiske arbeidet?
- Hvordan er førskolelærernes følelsesmessige reaksjoner?
- Hva er førskolelærernes tanker om barnehagens rolle for disse barna?
- Hva er førskolelærernes kunnskapsbehov?
Metode:
I oppgaven blir det brukt en kvalitativ tilnærming. For å innhente data ble det brukt halvstrukturerte forskningsintervjuer. Informantene er fem førskolelærere som jobber i barnehage, og som på avdelingen nå har eller i nær fortid har hatt barn i risikosituasjoner. I analyseprosessen benyttet jeg analyseverktøyet NUD*IST for å kategorisere og kode intervjuuttalelsene.
Resultat:
Førskolelærerne opplever alle at barna til tider kan være krevende å arbeide med. Atferden til noen av disse barna kan være utagerende og voldsom, mens andre barn oppleves som svært umodne eller unormalt veltilpasset. Barna trenger tilrettelegging i form av å oppleve trygghet og omsorg, de trenger grensesetting, oppmuntring, rom for lek og vennskap. For å oppnå ønsket resultat tar førskolelærerne i bruk ulike pedagogiske arbeidsmetoder. Eksempler på slike arbeidsmetoder er struktur, klare grenser, forutsigbarhet, lek, gruppedeling og skape trygghet. Mestringen av den praktiske tilretteleggingen føler førskolelærerne går opp og ned, men at det etter hvert har blitt enklere. Følelsesmessig opplever de arbeidet med disse barna tungt. Samarbeidet med barnets foresatte og hjelpeapparatet rundt er noe som ikke fungerer i den grad førskolelærerne ønsker.
Konklusjon:
Arbeidet med barn i risikosituasjoner er på mange måter vanskelig. Den mest hensiktsmessige tilretteleggingen for disse barna er de vanlige pedagogiske arbeidsmetodene, slik som gruppedeling, grensesetting, omsorg og lek. Samarbeidet med barnas foresatte og involverte instanser/ tjenester kan også være vanskelig. Begrensninger i barnehagens rammer slik som tid, ressurser og bemanning er med på å vanskeliggjøre arbeidet. Førskolelærerne har behov for veiledning, oppfølging og støtte for å oppleve større grad av mestring i arbeidet med barn i risikosituasjoner. Dette kan være faktorer som kan bidra til å heve førskolelærernes mestringsstrategier, både emosjonelt og problemfokusert. | nor |