En alternativ helsestasjons metoder : en undersøkelse av hva helsestasjonen i et familiesenter gjør for å nå brukere som uteblir fra det ordinære tilbudet

Abstract

Sammendrag

Tittel En alternativ helsestasjons metoder - en undersøkelse av hva helsestasjonen i et familiesenter gjør for å nå brukere som uteblir fra det ordinære tilbudet.

Formål og problemstilling Helsestasjonen har god oppslutning, 95 99 % av barnefamiliene benytter seg av den. Formålet er å undersøke hvilke metoder en helsestasjon kan benytte for å etablere relasjon med de som ikke møter opp, og hvordan metodene påvirker videre kontakt mellom ansatte og brukere. Problemstillingen lyder: "Hvilke metoder benytter helsestasjonen i et familiesenter for å etablere relasjon med familier det er utfordrende å komme i kontakt med, og hvordan kan metodene påvirke det videre forholdet?

Forskningsspørsmål: 1. Hvordan foregår den første kontakten mellom familie og helsestasjon 2. Hvor mange familier er det utfordrende å komme i kontakt med? 3. Hva gjør helsestasjonen for å etablere relasjon med familier det er utfordrende å komme i kontakt med? 4. Hvordan påvirkes den videre kontakten med familiene av deres metoder? 5. Hvilket teorigrunnlag bygger denne helsestasjonen på?

Metode For å få svar på problemstillingen har jeg valgt et kvalitativt design. Jeg har utført ett kvalitativt semistrukturert gruppeintervju ved en helsestasjon i et familiesenter. Informantene mine er to helsesøstre, leder for familiesenteret, og jordmor. Jeg har foretatt en kildetriangulering; intervjuet suppleres og sees i lys av fem skriftlige dokumenter innsamlet på helsestasjonen. Dokumentene er rapporter, som har ulike avsendere og formål, slik at de gir data fra ulike perspektiver. Dataanalysen er utført ved hjelp av dataprogrammet NUD*IST -6. Jeg har tatt utgangspunkt i forskningsspørsmålene i kategoriseringen av data. Der hvor kategoriene ble store med mye informasjon, har jeg opprettet underkategorier.

Resultater Det kan være utfordrende å etablere relasjon med alle familier som tilhører helsestasjonen. Enkelte familier er utfordrende å komme i kontakt med. Informantene mener kontakt som starter i svangerskapet er forebyggende i forhold til å unngå at brukere senere uteblir. Hjemmebesøk har høy prioritet. Kontakt som etableres i svangerskapet, eller så tidlig som mulig etter at barnet er født, fører ofte til god relasjon mellom familie og helsestasjon. Jordmor og helsesøster har et nært samarbeid om familiene. Helsestasjon jeg har studert vektlegger empowerment i møte med sine brukere. De forventer at familiene tar sin del av ansvaret i forhold til oppfølgingen av barna. Ansvarliggjøringen av familien består blant annet i at de selv får bestemme når de ønsker neste time, og får påvirke hva de ønsker å ta opp. I startfasen snakker helsesøster med familiene om at det er et samarbeid. Helsestasjonen stoler på at familiene tar kontakt når de trenger det. Familiene har også mulighet til å komme utenom faste avtaler, og da møter de tilgjengelige ansatte. Denne helsestasjonen er en del av et familiesenter. Brukerne kan der benytte seg av flere tilbud på samme sted. Helsestasjon og åpen barnehage er samlokalisert. I tillegg finnes ulike grupper for barn og deres familier; babytreff, babysang er populære tilbud. Brukerne har mulighet til å påvirke tilbudene, det satses på brukermedvirkning. De ansatte befinner seg rundt på huset sammen med brukerne. Familiesenteret er et lavterskeltilbud, man trenger ikke henvisning for å få snakke med fagfolk. Ulike faggrupper samarbeider under samme tak, ansatte fra blant annet BUP besøker jevnlig familiesenteret. Familier som trenger ekstra hjelp og støtte, får hjelpen sentralisert på et sted. Informantene mener at færre familier uteblir nå enn før. Særlig blant familiene de har hatt kontakt med helt fra svangerskapet, eller fra barnet ble født, er det få som uteblir uten å gi beskjed. Brukerne føler trygghet til de ansatte på familiesenteret.

Konklusjon Helsestasjonen og familiesenteret har forankring innen mestring, empowerment og satsing på friskfaktorer. Tverrfaglig samarbeid, og sosialt nettverk, er også sentrale områder. De ansatte på helsestasjonen har tro på familiene, og satser på dem. Mindre kontroll fra helsestasjonens side, og ansvarliggjøring av brukerne, skal gjøre partene likeverdige. Helsestasjonen og hjemmet samarbeider om å følge opp barna. Mye tyder på at metodene de ansatte bruker; å være tilgjengelige, og å la familiene få delta i et aktivt samarbeid, bidrar i forhold til å gjøre familiene generelt til trygge brukere av helsetjenesten. Trygghet, å få ansvar, og å føle støtte fra helsestasjonen, kan forebygge at familier uteblir.