| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn, tema og formål:
Selvpåført skade er et fenomen som i det siste har fått en del oppmerksomhet blant annet i media. Den økte oppmerksomheten omkring dette, kan tyde på at problemet er økende, spesielt blant ungdom. Sykehusstudier som har pågått over flere år, bekrefter at selvpåført skade har vist en tydelig økning de siste 20 årene. I 2003 ble det gjennomført en europeisk undersøkelse kalt Case. Resultatene fra denne undersøkelsen bekrefter også at ungdom som skader seg selv er et stort og til dels skjult fenomen i Norge i dag.
Som lærer eller spesialpedagog på ungdomsskolen eller videregående skole, er det stor sannsynlighet for at man vil møte på ungdom som strever med dette. Selvskading kan virke både skremmende og forvirrende, og mange lærere og andre fagfolk opplever at de mangler forståelse og tilstrekkelig innsikt i problematikken. Det har også vært skrevet lite om hvordan skolen kan bidra til å hjelpe og støtte ungdom som strever med dette.
Problemstilling:
For å belyse områdene ovenfor, har jeg valgt følgende to problemstillinger:
Hva kan selvskading hos ungdom handle om?
Hvordan opplever ungdom som skader seg møtet med skolen, og hvordan ønsker de å bli møtt og ivaretatt?
Jeg fokuserer på selvskading som en mestringsstrategi, og konsentrerer meg om gruppen moderate til overfladiske selvskadere. Jeg har valgt følgende definisjon på selvskading:
... the person who self-mutilates can be said in some ways to be carrying out the very reverse of self-destructiveness. They are seeking to preserve themselves, their self-injury helps them to stay together , to struggle to survive (Arnold og Babiker 2001: 7).
Metode:
Jeg har valgt å belyse de to problemstillingene ved hjelp av to ulike metoder. Den første problemstillingen vil jeg søke å besvare teoretisk, mens jeg har valgt å benytte kvalitativt forskningsintervju som metode for å belyse den andre problemstillingen. Gjennom intervjuene ønsker jeg at ungdommene selv skal fortelle meg noe om hvordan de har opplevd skolesituasjonen og hva som kunne gjort hverdagen lettere for dem. Jeg vil i tillegg benytte både nyere litteratur og annen forskning for å belyse dette.
Hovedkonklusjoner:
Hva kan selvskading hos ungdom handle om?
Teori og undersøkelser bekrefter at selvskading er et komplekst problem som det ikke finnes noen enkle forklaringer på. For de fleste handler det imidlertid ikke om å manipulere omgivelsene, men om å mestre en vanskelig livssituasjon. Selvskadingen blir et synlig symptom på en stor indre smerte, og har ofte en sammenheng med tidligere overgrep, omsorgssvikt eller andre sterke traumeopplevelser. Det å skade seg selv kan oppleves som den eneste tilgjengelige og effektive mestringsstrategien i en overveldende og vanskelig livssituasjon. Som pedagoger er dette en viktig forståelsebakgrunn å ta med seg når vi skal forsøke å støtte og hjelpe disse ungdommene i skolehverdagen. Selvskading er heller ikke så fjernt eller fremmed som vi ofte later til å tro. Dette foregår bl. a. i overgangsritualer i flere kulturer, og vi har en voksende bevegelse i Europa som etterhvert har fått mange tilhengere også i Norge. I følge dem forbindes tatovering, piercing og mer ekstreme varianter som å henge seg opp i kroker med kroppslig frigjøring, kontakt med sitt innerste jeg og en åndelig virkelighet, og betraktes som en kunstart av utøverne.
Hvordan opplever ungdom som skader seg møtet med skolen, og hvordan ønsker de å bli møtt og ivaretatt?
Felles for ungdommene i min undersøkelse var at de hadde opplevd å bli oversett og at lærerne aldri tok direkte kontakt med dem for å snakke om selvskadingen. En av jentene brukte ordet usynlig for å beskrive seg selv i skolesituasjonen. Lærernes taushet opplevde jentene som et svik, og selv om de hadde forsøkt å skjule sårene, ønsket de at lærerne skulle være direkte og åpne mot dem. Andre viktige budskap fra ungdommene i min intervjuundersøkelse var et sterkt ønske om å bli sett, å bli møtt med forståelse og aksept, samt å oppleve at de ble tatt på alvor. Denne undersøkelsen viser at voksne ofte svikter på disse områdene. Informantene var også opptatte av at det var behov for mer kunnskap og informasjon, både til lærere og medelever. De opplevde manglende kunnskap som en av hovedårsakene til at vanskene deres ble oversett. Ved å øke lærernes kunnskap og forståelse, vil man få en bedre forutsetning for å møte disse ungdommene på en ærlig, ikke-dømmende, informativ og kontaktskapende måte. Dette vil igjen åpne for at den unges egen opplevelse av selvskadingen vil kunne endre seg. | nor |