Utvikling av fonologisk bevissthet : finnes det en sammenheng mellom fonologisk bevissthet, reseptivt ordforråd og grammatisk forståelse hos barn fra 49 til 72 måneder?

Abstract

Denne oppgaven undersøker utviklingen av fonologiske bevissthetsferdigheter hos barn fra 4 til 6 år. Den er spesielt rettet mot en eventuelt sammenheng mellom disse ferdigheter, reseptivt ordforråd og grammatisk forståelse.

Ved hjelp av en deskriptiv analytisk tilnærming forsøker denne oppgaven å belyse problemstillingen. Utgangspunkt er en undersøkelse av 46 barn i alderen 49 til 72 måneder fra tre barnehager i en kommune på Østlandet. Alle barn har norsk som hjemmespråk og ingen av dem får spesialpedagogisk hjelp. Gjennomsnittsalderen ved undersøkelsestidspunkt var 59,8 måneder. 19 av barna er jenter og 27 er gutter. Barna hadde ved undersøkelsestidspunkt verken hatt bokstavinnlæring eller lese-/skriveundervisning i barnehagen. Likevel var det antakeligvis noen få barn som hadde litt bokstavkunnskap hjemmefra.

Som indikatorer for muntlig språk ble det benyttet reseptivt ordforråd målt med British Picture Vocabulary Scale (BPVS; Dunn m.fl. 1997) og grammatisk forståelse målt med Test for Reception of Grammar (TROG; Bishop 1989). For kartlegging av fonologisk bevissthet ble det brukt noen deltester av Ringeriksmaterialet (Lyster & Tingleff 1991). Alle tester i undersøkelsen målte lytteforståelsen. Det vil si at barna bare måtte peke på bilder.

Definisjonen av begrepet fonologisk bevissthet er omdiskutert. Utgangspunkt for denne oppgaven er et vidt syn på fonologisk bevissthet, som omfatter evnen til å identifisere eller manipulere fonologiske enheter i et ord. Disse enheter kan være stavelser, rim eller fonemer.

Det finnes to teoretiske hovedretninger med hensyn til utvikling av fonologisk bevissthet. Autonomihypotesen ser fonologisk bevissthet som en atskilt lingvistisk funksjon som utvikler seg på et senere tidspunkt og er uavhengig av de vanlige språkferdigheter. Interaksjonshypotesen går ut på at fonologisk bevissthet utvikles i følge med tidlig språktilegnelse. Den leksikalske restruktureringshypotesen bygger på interaksjonshypotesen og hevder at restukturering av ordforrådet er en nødvendig betingelse for utvikling av fonologisk bevissthet.

Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at de undersøkte fonologiske bevissthetsferdigheter som regel begynner å utvikle seg allerede før 4-årsalderen. Ut fra analysene kunne det godt tenkes at disse ferdigheter utvikler seg alt ved 3-årsalderen. Videre viser resultatene at noen av 4-åringene har utviklet betydelige fonologiske bevissthetsferdigheter. Mye tyder også på at barnas fonologiske bevissthetsferdigheter stabiliserer seg rundt 5-årsalderen. Ved denne alderen viser disse ferdighetene sterk sammenheng med den grammatiske forståelsen. Det finnes derimot ikke noen signifikant sammenheng med ordforrådet, når man ser bort fra alder. Likevel tyder mye på en sammenheng mellom de fonologiske bevissthetsferdigheter og den generelle språkutviklingen. En sammenheng som ser ut til å bli sterkere ved 5-årsalderen.