| dc.description.abstract | Utgangspunktet for masteroppgaven er forskningsprogrammet Oppvekstvilkår, læring og inkludering, som ledes av professor dr.philos Edvard Befring og er et samarbeid med Sagene bydel i Oslo kommune. Masteroppgaven er en del av det vi her kaller Læringsprosjektet, i fellesskap med førsteamanuensis Peer Møller Sørensen og stipendiat Nils Breilid. Vi undersøker ungdoms erfaringer og opplevelser av egen læring på ulike livsarenaer gjennom skriftlig egenrapportering på åpne spørsmål. Masteroppgaven utgjør prosjektets trinn 1a, og refererer til innsamling av essay fra 41 ungdommer fra Bjølsen skole i Sagene bydel. De totale resultatene fra Læringsprosjektet skal prøves ut mot anerkjente skalaer for mestringsressurser og elevers ”læringsverden”. Dette kan bl.a. representere en alternativ tilnærming til tradisjonell karaktervurdering. Masteroppgaven danner en slags ansats og en selvstendig pilotundersøkelse, samtidig som det påvirkes av og vil påvirke de andre trinnene i prosjektet.
Problemstillingen i masterprosjektet er ”Hvordan opplever ungdom sin egen læring i et framtidsperspektiv?”, og bygger på tre teoretiske perspektiver. For det første er mennesket grunnleggende sosialt og ”samfunnsmessig”, og konstruerer aktivt sin virkelighet i samspill med omverdenen. Til grunn ligger visse krefter i individet; motivasjon, søken av mening og sammenheng og evne læring. For det andre utfordrer det postmoderne ved samfunnet individers opplevelse av sammenheng, motivasjon og læring. For det tredje kan fortellingen i utvidet forstand sees som bindemiddelet mellom kultur og individ, der grunnlaget er individers evne til refleksivitet og kommunikasjon. Tid og framtid er et strukturerende element. Ungdomstiden er en utfordrende og identitetssøkende fase. Det gjelder å se mening og helhet i et samfunn som er preget av brytninger og endringer, og i sitt eget liv, som man ennå bare er i startfasen av.
Datainnsamlingsinstrumentet har tatt utgangspunkt i elevenes ulike livsarenaer ”skole”, ”organisert fritid”, ”lønnet arbeid”, ”sammen med venner”, ”alene” og ”sammen med familie”. Spørsmålene handler om hva som er viktig å lære for å få et godt voksenliv, og hvorfor dette er viktig. Vi velger å kalle vår metodiske innfallsvinkel for ”heterogene metoder”, i motsetning til mer rendyrkede ”homogene” kvalitative eller kvantitative metoder. I masterprosjektet kommer denne delingen til syne i hhv. en oversiktsanalyse og en næranalyse. Oversiktsanalysen tar sikte på å skissere bredden i elevenes utsagn, og presenterer data dels kvalitativt og dels kvantiativt. Næranalysen lar det kvantitative forholdet mellom framtid, læring og aktiviteter danne et utgangspunkt for en kvalitativ dypdetolkning av enkelte fenomen.
I oversiktsanalysen er kategoriene aktiviteter/fag, utsagn om læring/ikke læring og utsagn om tid og framtid som de tre mest sentrale kategoriene. Disse kan beskrives i ulike horisontale breddekategorier og i vertikale abstraksjonsnivåer. Næranalysen har tatt utgangspunkt i de vertikale og abstrakte utsagnene hvor elevers syn på læring benyttes som strukturerende elementer. ”Lærer ikke”, ”lærer litt” og ”lærer” er kategorier hvor elevenes mer eller mindre eksplisitte budskap kommer til syne: De er metakategorier som setter læringsbegrepet inn i en større referanseramme. De står i delvis i kontrast til hverandre, samtidig står de i en kontinuerlig relasjon. Kategoriene er på den ene siden diskurser eller oppfatninger om læring, og illustrerer det ene målet vårt for oppgaven, - å få fram alternative innholdsaspekter ved læringsbegrepet. På den andre siden vil det kontinuerlige ved diskursene få fram hvordan læringsbegreper ikke kan lukkes inn i helt bestemte kategorier eller arenaer, men å åpne det opp i dets struktur.
Det er naturlig å knytte analyseresultatene først og fremst mot skolearenaen, da skolen er en viktig målgruppe for Læringsprosjektet. Skole, pedagogikk og spesialpedagogikk er derfor områder som bør vies oppmerksomhet med tanke på implementeringer av funn i prosjektet. De mest interessante fenomenene for analyse springer ut av elevenes egne utsagn: Det handler om ”å ha bruk for”, ”ikke lære, men være” og ”å være sosial” sett i lys av ulike tidsoppfatninger som nåtid, nær framtid, videregående skole, utdanning, jobb, eller ”senere i livet”. Implementeringene baserer seg på et helhetlig og åpent læringsbegrep, noe som bl.a. vil kunne utvikle skolens evne til å gi tilpasset opplæring og å legge til rette for elevers empowerment – det vil si deres evne til bestyrkning og selvbestyrkning. Et slikt pedagogisk perspektiv understøttes av empiri blant en bred elevgruppes utsagn – der både ”sterkere” og ”svakere” elever får mulighet til å uttale seg om hva som for dem utgjør læring for et godt voksenliv. | nor |