| dc.description.abstract | Sammendrag
Innledning: masteroppgaven handler om barn av mødre i fengsel, og hvordan de opplever sin situasjon. Hvert år opplever ca 4000 barn at en av foreldrene sitter i fengsel. Barn av innsatte er ufrivillig involvert, og kan bære en tung byrde ved et midlertidig tap av en nær omsorgsperson. Det er knyttet mye sorg, skyld og skam til det å ha en nær omsorgsperson i fengsel.
Problemstilling: temaet er hvordan barn av mødre i fengsel opplever sin situasjon. For å gjøre dette mer håndgripelig i forhold til at det er et fenomen vi skal undersøke, har vi valgt følgende problemstilling: Hva forteller barn om det å ha mor i fengsel, og hvordan kan denne informasjonen danne grunnlag for innovasjon? . Problemstillingen legger opp til en empirisk undersøkelse ettersom vi må frembringe data om hvordan barna selv opplever det at mor sitter i fengsel. For å besvare problemstillingen har vi benyttet kvalitativ intervju som metode.
Teori: grunnet kapasitetshensyn har vi begrenset vår teori til å gjelde tilknytning, skam, sorg og traumer, og resilience og mestring. Det er flere teorier i tilegg til disse som kunne vært aktuelle, men på grunn av oppgavens omfang har vi som sagt begrenset oss. Kapitelet om tilknytning handler om relasjonsutvikling mellom mor og barn, og hvordan den normalt forløper i en god tilknytning. Videre beskriver vi hvordan relasjonsbrudd kan arte seg i forbindelse med fengsling. Neste kapitel handler om skam, sorg og traumer i forbindelse med at en nær omsorgsperson kommer i fengsel da dette er sentrale stikkord i forbindelse med at mor sitter i fengsel. Vi har også vurdert at resilience- og mestringstenkning er relevant i forhold til temaet barn av mødre i fengsel, fordi denne forskningen og litteraturen kan gi viktig lærdom om helsebringende faktorer hos mennesker som har opplevd relasjonsbrudd med en nær omsorgsperson grunnet fengsling.
Vi har valgt å ta med teori om barneforskning. Dette fordi tendensen i barneforskningen er forskning basert på voksnes uttalelser og vurderinger av barn som objekt. Barns oppvekstvilkår blir stadig oftere et dagsaktuelt tema å forske på. Det som derimot ikke er så vanlig er at barns uttaleser blir hørt. Da det ikke er vanlig å bruke barn som informanter har vi valgt å ta utgangspunkt i Den vanskelige samtalen når vi intervjuer våre informanter, og har derfor presentert teori om denne metoden. Til slutt i teorikapitelet presenterer vi kort hvordan praksisen er for mødre i fengsel i Danmark og Sverige da dette er land det er naturlig å sammenligne Norge med.
Metode: med bakgrunn i oppgavens tema og problemstilling har det vært naturlig å velge en kvalitativ forskningsmetode. Et overordnet mål i kvalitativ forskning er oppnå forståelse av fenomener som er knyttet til personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet. Det handler med andre ord om å få en dypere innsikt i hvordan informantene forholder seg til sin livssituasjon og opplever sin livsverden. I kvalitativ forskning bruker vi intervju som metode. Denne metoden tar for seg et nært møte mellom to subjekter, der formålet er å få fram data på opplevelsesplan. Informantenes opplevelser, følelser, tanker, vurderinger og meninger står sentralt . Hensikten med intervjuene er å få beskrivende og fyldig informasjon om hvordan informantene opplever sin livsverden, det de opplever og lever i forhold til i hverdagen. Beskrivelser fra barnas livsverden skal innhentes, hvilket innebærer en fenomenologisk tilnærmingsmåte. Vi har utarbeidet en seminstrukturert intervjuguide, hvor intervjuene er fokusert mot forhåndsbestemte temaer. Vi har valgt å benytte to informantgrupper, barn og deres mødre.
Resultat og analyse: vi presentere først resultatene fra undersøkelsen hvor vi deler disse inn i hvert enkelt barns - og mors opplevelser. Fokuset i vår analyse ligger på de intervjuede barnas - og mors egne opplevelser av sin livsverden, og vi tar utgangspunkt i de temaene som er blitt vektlagt i intervjuguiden. Vi analyserer datamaterialet ut fra de samme temaene, og underpunktene for hvert av temaene vil være de ulike teoriene: tilknytning, skam, sorg og traumer, og resilience og mestring. Vi har i dette kapitelet valgt å bruke tematisering som presentasjonsform for datamaterialet. Det er noen likhetstrekk mellom denne presentasjonsformen og Giorgis analysesystem, så denne blir også kort beskrevet. Til slutt i dette kapitelet kommer vi med forslag til initiativer på bakgrunn av datamaterialet vårt. Disse initiativene kan bedre barns livssituasjon i forhold til det å ha mor i fengsel.
Avslutning og konklusjon: vi vil avslutningsvis gi en oppsummering av oppgaven samt besvare vår problemstilling. | nor |