| dc.description.abstract | SAMMENDRAG Så trist, redd og feil at jeg bare må Tema, bakgrunn og formål: I oppgaven belyses som implisert i tittelen; angst, depresjon, spiseforstyrrelser og alkoholproblemer, samt forholdet mellom problemene og andre faktorer. Bakgrunnen er at vanskene, særlig spiseforstyrrelser, er et stadig økende problem i det postmoderne samfunnet. Jeg tror at det på ulike oppvekstarenaer er behov for økt fokus på og innsikt i psykososiale problemer som på tidlige stadier sjelden -ofte kanskje tvert i mot- er til plage for andre enn den lidende selv. Især i dagens mange hektiske systemer med en rekke andre mer påfallende og påtrengende problemer og behov, tror jeg problemene jeg belyser -med unntak av atferden i alkoholpåvirket tilstand- har en tendens til å bli ignorert, iallfall ikke intervenert adekvat overfor. Kanskje oppdages ikke de emosjonelle forstyrrelsene hos de som skjuler dem altfor godt, før de blir så alvorlige at psykiatrien blir koblet inn eller før det er for sent å gjøre noe Formålet er å presentere faglig relevant dybdeinnsikt fra en som selv over tid har strevd med, men kommet seg styrket ut av de alvorlige problemene, og som kan fortelle om sine egne tanker og følelser relatert til vanskene og sammenhengen mellom dem og andre faktorer. Problemstillingen som er utgangspunktet for mitt forsøk på å belyse problemene, er: Hvordan mestret jeg min angst og depresjon i skolealderen, hva søkte jeg å oppnå med dette og hva oppnådde jeg, og hvordan kan erfaringene forstås i en større sammenheng? Design og metode: Problemstillingen avslører mitt originale, vågale valg av et introspektivt design. For jeg er selv en hovedperson i et høyst relevant case. Jeg kan selv fortelle om mine opplevelser av erfaringene med ulike grader av problemene i et helhetlig økologisk perspektiv. Med min narrative metode fremstilles data i form av en tema- og periodestrukturert fortelling. Målet med Grounded Theory-tilnærmingen er å utvikle analytiske begreper og teorier induktivt fra datamaterialet. Slik prøver jeg å oppnå og presentere en helhetlig, nyansert, presis og faglig relevant dybdeforståelse av fenomenene i lys av problemstillingen. Resultater og oppsummerende refleksjoner: Jeg har endt opp med en multifaktoriell forståelse av mine psykososiale vansker. Bearbeidingen av min fortelling har aktivert mange tanker om hvorfor jeg kan ha utviklet sosial angst og depresjon allerede i første halvdel av barneskolen, samt om hva som kan ha bidratt til at jeg forsøkte å mestre dette ved valg som endte med spiseforstyrrelser og alkoholproblemer. For valget av drastisk slanking da jeg som 12-13 åring var på rekruttlandslaget i turn og for øvrig var i en sårbar økologisk overgangsfase med mange
radikale forandringer samtidig, kom ut av kontroll og utviklet seg til anoreksi. Resten av tenårene slet jeg med en kombinasjon av anorektiske og bulimiske tendenser. Fra jeg sluttet å turne til jeg begynte på videregående, var jeg fortsatt besatt av fysisk trening og trodde jeg bare måtte følge slavisk mitt 3-4 timers daglige treningsprogram. Ved overgangen til videregående erkjente jeg et behov for tilhørighet med jevnaldrende. Jeg hadde oppfattet normene og endret totalt image og livsstil. Konsekvensen ble alkoholproblemer. Som edru hadde jeg med min sjenanse og sosiale angst, tendens til sosial reservasjon og isolasjon. Jeg tror mine psykososiale vansker kan forstås ved et komplekst samspill mellom mange samvirkende faktorer, slik som 1) genetiske disposisjoner, 2) samspillet mellom dette og ulike miljøvariabler, samt individuelle egenskaper ervervet i samspill med miljøet, og 3) ulike behov jeg kan ha søkt dekket med forsøkene på å mestre den underliggende angsten og depresjonen. Tendensen til å dras mot ytterpunkter fremfor å finne en harmonisk balanse er et av flere mønstre. Forsøkene på å oppnå kontroll og mestring virket derfor bare midlertidig og ble selvdestruktive i lys av min psykososiale og fysiske helse. Jeg mistet kontrollen og ble en besatt fange av det som skulle gjøre meg fri og uavhengig. Den opplevde angsten og depresjonen økte i intensitet da jeg valgte eller måtte gi slipp på de farlige løsningene mine. Og min overfladiske mestring resulterte i at jeg i ennå større grad enn før ble sett og møtt med negativ eller positiv vurdering av overflaten, i stedet for ubetinget aksept eller anerkjennelse av og hjelp til å mestre mitt psykiske liv, som jeg dypest sett trengte. Overflatefokuset var riktignok viktig, fordi symptomene var blitt så alvorlige. Men det var ikke nok for å oppnå varig og reell bedring av min psykososiale helse. Det førte kun til symptomsubstitusjon. Først etter at jeg senere fikk hjelp til å arbeide med det disharmoniske psykiske livet og forhold av betydning for det, utviklet jeg en vedvarende god psykososial helse. På bakgrunn av de sterke erfaringene jeg og min familie hver for oss og sammen har, tror jeg positive utviklingsspiraler er mulig også for andre systemer hvor en eller flere lider av alvorlige psykososiale vansker! Analysen av mine egne opplevde erfaringer fra skolealderen i lys av problemstillingen har videre aktivert en rekke refleksjoner i et videre perspektiv. Jeg har med utgangspunkt i egne erfaringer drøftet ulike aspekter ved dagens og fremtidens betingelser for de unges psykososiale helse. Jeg har som for øvrig i oppgaven inntatt et økologisk perspektiv, selv om hovedfokuset her er skolesystemet. For eksempel har jeg drøftet faren ved oppmuntring til ukritisk lydighet og tilpasning til rådende idealer og normer som oppfattes i ulike systemer og perioder. Jeg har eksemplifisert fenomenet ved å henvise til egne opplevde erfaringer, samfunnsaktuelle utfordringer, samt velkjente tragiske hendelser i et historisk perspektiv. | nor |