| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Barnet har 100 språk
Musikk i arbeid med språkstimulering av førskolebarn
Bakgrunn for valg av oppgave:
Bakgrunn for valg av oppgave var at jeg ønsket å finne mer ut av eller å forene de to fagfelt som jeg har utdanning og interesse for. Jeg har bakgrunn som førskolelærer og har tatt logopedutdanning, og synes det er veldig interessant og spennende å arbeide i forhold til barns språk. I førskoleutdanningen har jeg fordypning innenfor musikk, og har også inntresse og annen bakgrunn innen musikk.
Det er også logopeder, nevrologer og musikkterapeuter som har rapporter i litteraturen om at bruk av musikk kan være til hjelp i forhold til barn med forsinket språkutvikling eller dysleksi, eller på personer som har fått en hjerneskade, for eksempel afasi. Dette bygges gjerne på hjernefunskjonsteori i forhold til å aktivere store deler av hjernen samtidig. Ved å ta i bruk såkalt omveisfunksjoner, kan de områdene som er svakt utviklet eller skadet stimuleres via de hjernefunksjonene som for eksempel arbeider i forhold til minne, rytme, melodi, assosiasjon og emosjon. Arbeid med musikk til disse personene bygger på hjernefunksjonsteori der de bruker musikken i arbeid med å aktivere store deler av hjernen samtidig (Jederlund 2002).
Undersøkelsens problemstilling:
Hvordan bruke musikk i arbeid med språkstimulering av førskolebarn,
og hvilke erfaringer er gjort på området?
Det ble fokusert på følgende forskningsspørsmål:
Hvordan organiseres og gjennomføres det praktiske arbeidet der man bruker musikk til språkstimulering?
Hva slags erfaringer er gjort i forhold til å bruke musikk til språkstimulering?
Metode:
På bakgrunn av undersøkelsens problemstilling, ble det naturlig for meg å velge kvalitativ metode, der jeg brukte en semistrukturert intervjuform. Det ble benyttet intervjuguide ved gjennomføring av intervjuene. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd, og ble senere transkribert.
I oppgaven min ønsket jeg at analysen skal bygge på noen grunnprinsipper og der det er mulig å ta i bruk elementer innenfor Grounded Theory. Samtidig vil det i min oppgave være informantenes egne perspektiv og oppfatninger som danner utgangspunkt for analyse.
Det var vanskelig å finne informanter som arbeidet på denne måten, men jeg endte tilslutt opp med 5 informanter, og de virket alle svært engasjerte til å fortelle om måten de arbeidet på.
Resultater:
Denne undersøkelsen viser at de informantene som jeg fikk tak i bruker musikk aktivt i forhold til språkstimulering av førskolebarn. De har også veldig gode erfaringer med å arbeide på denne måten. Det viser seg at de har veldig like arbeidsmåter, tanker og erfaringer omkring dette området. De er alle veldig glad i musikk, og bruker det naturlig i sitt arbeid med språkgrupper til de barna som strever litt ekstra med språket sitt.
Selv om ikke informantene visste om hverandre, viser det seg at organiseringen av språkgruppene var veldig lik. I tillegg så hadde de mange av de samme tankene i arbeidet sitt, og det var særlig bruk av sanger, rim, regler og bevegelse informantene la vekt på å ta utgangspunkt i. Det var også stor enighet om hva slags type sanger man burde velge ut og hvordan man burde jobbe med sangene. Alle la vekt på at språk og rytme var noe som hang sammen, og arbeidet med rytme ut i fra rim og regler og ved bruk av rytmeinstrument. Bevegelse var også noe alle informantene la vekt på i dette arbeidet for å få kroppskontroll og arbeid med rytmer. Den viktigste erfaringen med å arbeide på denne måten var at informantene uttrykte glede og entusiasme ved å arbeide på denne måten. De fortalte at barna synes dette var gøy å holde på med, samtidig som barna var engasjerte, konsentrerte og ikke minst at de lærte noe. | nor |