Språklige faktorers betydning for leseferdighet

Abstract

Språklige faktorers betydning for leseferdighet

Bakgrunn og formål Det har i de senere år vært fokusert på ulike språklige faktorers betydning for leseferdighet. Fonologisk bevissthet har stått i en særstilling fordi den har vist seg å være svært viktig for leseferdighet. Mye av forskningen omkring lesing har rettet seg mot nettopp denne språklige ferdigheten, noe som har ført til at andre faktorer har kommet i bakgrunnen. De siste årene har imidlertid vokabular, grammatisk forståelse og arbeidsminne fått mer oppmerksomhet. Formålet med denne oppgaven er å finne ut hvilken betydning ulike språklige faktorer har for leseferdighet; avkoding og leseforståelse. Med utgangspunkt i dette ønsker vi å bidra til økt kunnskap om språklige faktorer som har betydning for god leseferdighet.

Problemstillingen Hvilken betydning har vokabular, grammatisk forståelse, fonologisk bevissthet og arbeidsminne for leseferdighet på 4. klassetrinn?

Metode Problemstillingen peker mot en kvantitativ undersøkelse og det ble valgt et ikke-eksperimentelt design. For å få svar på problemstillingen, valgte vi å bruke tester for å måle de nevnte språklige faktorene. Testene operasjonaliserer begrepene i problemstillingen og måler de ulike faktorene/begrepene slik de kommer til uttrykk i tilhørende test.

Testbatteriet besto av to tester som måler leseferdighet; STAS (avkoding) og SL40 (leseforståelse). I tillegg måler testen BPVS vokabular, TROG måler grammatisk forståelse, delprøven Fonologisk bevissthet fra Arbeidsprøven måler fonologisk bevissthet og Serial Recall måler arbeidsminne.

Utvalget besto av 77 elever fra seks 4. klasser ved to barneskoler i en middels stor kommune på Østlandet. Vi vurderer utvalget til å være både formålstjenlig og skjønnsmessig. Elevene ble valgt ut fra følgende inklusjonskriterier: En antatt normal hørsel og språkutvikling. Ingen form for psykisk utviklingshemming eller andre nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser. Norsk som hovedspråk i hjemmet.

Dataanalyse Datamaterialet er systematisert og bearbeidet ved hjelp av SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Det ble sett på korrelasjoner og foretatt faktoranalyse. For å få svar på problemstillingen benyttet vi multippel regresjonsanalyse (simultan og hierarkisk). Dette er en statistisk analysemetode som ser på og analyserer sammenhengen mellom flere uavhengige variabler (vokabular, grammatisk forståelse, fonologisk bevissthet og arbeidsminne) og en avhengig variabel (leseferdighet).

Resultater Den simultane regresjonsanalysen viser at de ulike språklige faktorene forklarer 23,6% av variasjonen i avkoding og 19,5% i leseforståelse i vårt utvalg. Fonologisk bevissthet er den faktoren som utmerker seg fordi den gir signifikant forklaring for leseferdighet uansett analyse. De øvrige språklige faktorene gir ingen signifikant forklaring i den simultane regresjonsanalysen. I den hierarkiske analysen derimot gir grammatisk forståelse og vokabular kun signifikant forklaring når de plasseres først. Til tross for hva teori sier om vokabularets nære tilknytning til både avkoding og leseforståelse, viser våre resultater ingen sammenheng med avkoding og kun svak sammenheng med leseforståelse. Minnefaktoren gir signifikant forklaring i alle analysene hvor variabelen fonologisk bevissthet kommer inn etter arbeidsminne. Denne faktoren mister imidlertid signifikans når den kommer etter fonologisk bevissthet i den hierarkiske analysen.

Konklusjoner På bakgrunn av de resultatene som framkommer i denne undersøkelsen kan man kanskje anta at barna i vår undersøkelse fortsatt er i et tidlig stadium i sin leseutvikling. Vi hadde forventet at vokabularet og den grammatiske forståelsens betydning, i likhet med andre lignende undersøkelser, var større. På bakgrunn av dette har vi stilt oss kritiske til de testene vi har benyttet.