Førskolelæreres utfordringer i møte med barn fra risikofamilier

Abstract

SAMMENDRAG Formålet og bakgrunn Formålet med oppgaven var å bidra til økt bevissthet rundt og forståelse av barn fra risikofamilier, blant pedagogisk personalet i barnehage og skole. Formålet var også å skape gjenkjennelse av opplevelser og være med å bidra til at flere tenker gjennom sin rolle i samspill med barn fra risikofamilier. Det har vært et ønske å se på utfordringene førskolelærene opplever i samspillet med barna i et mestrings perspektiv. Det vil si å ha fokus på mulighetene som ligger både hos førskolelærerne, barna og barnehagen som virksomhet. Temavalget ble gjort på bakgrunn av en interesse for forebyggende arbeid i barnehagen. Problemstilling Oppgavens hovedproblemstilling er å undersøke hvilke utfordringer forskolelærere opplever i samspill med barn fra risikofamilier. Med dette forsøker jeg å få tak i hva som oppleves frustrerende og vanskelig i samspillet. Er det noe ved barnets atferd som er vanskelig å forstå og synes førskolelærene at samspillet er håndterbart. Det har også vært av betydning å få vite hva som oppleves motiverende og meningsfylt og hva førskolelærerne tenker om sin egen rolle i samspillet. Oppgavens teoretiske perspektiv er bygget rundt mestringsbegrepet og salutogenese (Lazarus og Folkman 1984, Anonovsky 1996). Videre brukes teori om samspill mellom førskolelærer og barn (Bae 2004), og relevant teori angående barnehagemetodikk og barnehagens pedagogiske virkemidler (Lillemyr 2001, Vedeler 1999, Rammeplan for barnehager 1995). På bakgrunn av dette ble min problemstilling: Hvilke utfordringer opplever førskolelærere i samspill med barn fra risikofamilier? Jeg har med utgangspunkt i denne problemstillingen laget fem forskningsspørsmål som lyder som følger; 1. Hvordan beskriver førskolelærere godt samspill? 2. Hvordan beskriver førskolelærere atferd hos barn fra risikofamilier på godt og ondt? 3. Hvordan beskriver førskolelærere samspill i forbindelse med barnehagens pedagogiske virkemidler? 4. Hvilke opplevelser og følelser har førskolelærere i samspillet med barn fra risikofamilier? 5. Hvilke tanker har førskolelærere om egen rolle i samspillet med barnet? Metode Studiet er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse. Utvalget består av fem pedagogiske ledere som har barn på sin avdeling som har fått barnehageplass som hjelpetiltak fra barnevernet. Ved gjennomføringen av intervjuene ble en semistrukturert intervjuguide benyttet. Datamaterialet ble i første rekke kategorisert etter de fem forskningsspørsmålene i intervjuguiden. Det vil si at jeg i denne delen har brukt Kvales (2000) to første nivå for analyse av data (selvforståelse og kritisk forståelse basert på sunn fornuft). Det tredje tolkningsnivået som omhandler teoretisk forståelse ble tatt i bruk i drøftningen av resultanten. Resultater og konklusjon Resultatene tyder på at det som oppleves mest utfordrende i samspillet med barn fra risikofamilier er barnets skiftende og ofte uhensiktsmessige adferd. Den andre store utfordringen er en opplevelse av mangel på informasjon om barnets hjemmesituasjon. Dette fører til at førskolelærene opplever å ha få temaer å ta utgangspunkt i når de skal gå inn i samspill med barna. Dermed savnes ofte felles forståelse og fokus i samspillet, med påfølgende vansker med håndtering av situasjonen. Samspillet kan også da oppleves mindre meningsfylt. Det kan se ut til at førskolelærene trenger mer kunnskap om adferden til barn som kommer fra risikofamilier. Ved å tilegne seg større kunnskap gjennom litteratur og observasjon, kan kanskje denne forståelsen være med å flytte fokuset over fra behovet for mer informasjon, til å se mulighetene som ligger i barnehagens pedagogiske virkemidler. Da tenker jeg på mulighetene til å gi barna opplevelser og erfaringer som kan skape felles fokus i samspillet. Samspill handler om å dele en felles kode slik at informasjonen i budskapet kan tolkes. Det er altså ikke mulig å samspille i et tomrom. Det at forståelsen er mangelfull fører til at utfordringene blir vanskelige å håndtere. Det kan foregå salutogene prosesser på to plan, det vil si både for barnet og pedagogen. Ved større forståelse og ved å skape felles erfaringer og felles fokus, kan det føre til at det blir lettere for både førskolelæreren og barnet å håndtere samspillet. Dette vil igjen fører til at situasjonen kan oppleves mer meningsfylt, altså bidra til SOC ”opplevelse av sammenheng”. På tross av mangelfull forståelse og vanskeligheter med håndteringen, ser det ut til at pedagogene har en opplevelse av meningsfylde i arbeidet. Dette kan komme av at de ser på seg selv som viktige voksenpersoner for barna. Det blir lagt ned en stor innsats for å gi barn fra risikofamilier en god hverdag i barnehagen. Det er likevel grunn til å minne om at det sannsynligvis kan bli enda større bevissthet rundt hvilke ressurser både førskolelærerne og barnehagen som virksomhet har med tanke på samspill med barn fra risikofamilier og forebygging av psykososiale vansker.