Logopedisk rehabilitering av forståelsesvansker hos afasirammede : en teoristudie

Abstract

SAMMENDRAG Tittel: Logopedisk rehabilitering av forståelsesvansker hos afasirammede

Bakgrunn og formål: Formålet med masteroppgaven er å rette et kritisk søkelys på psykolingvistikk og pragmatikk som metoder i rehabilitering av forståelsesvansker hos afasirammede. Hensikten med oppgaven er å vurdere hvor egnet de to metodene er i praktisk logopedisk arbeid.

Problemstilling: Hvordan kan psykolingvistikk og pragmatikk brukes som rehabiliteringsmetoder for afasirammede med forståelsesvansker, og hvor egnet er disse metodene?

Problemområdet avgrenses med følgende underproblemstillinger:

- Hva kjennetegner psykolingvistikk og pragmatikk som metoder for afasirehabilitering? - Hvilke logopediske tiltak benyttes for afasirehabilitering i disse metodene? - Hvordan egner metodene seg for rehabilitering av forståelsesvansker?

Metode: Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av en hermeneutisk tilnærming. Det vil si at jeg har forsøkt å se deler i lys av helheten, og helheten i lys av de ulike delene. Rent praktisk har det betydd at jeg har vurdert hver enkelt metode først på bakgrunn av struktur og tiltak i metodene. Deretter har jeg forsøkt å vurdere metodene i lys av hverandre. Til sist har jeg forsøkt å bruke den helhetlige forståelsen av de to metodene for å se hvordan de ulike delene i de to metodene kan kombineres for å ta i bruk det beste fra hver metode.

Resultater: Vurdering av metodenes egnethet er gjort ut fra målene om at rehabilitering skal bidra til økt funksjons- og mestringsevne. Derfor er metoden belyst ut fra hvordan de anvender funksjons-rettede og deltakelsesrettede tiltak. Videre vurderes metodene ut fra følgende vurderings-kriterier: 1) Ulike typer forståelsesvansker, 2) Logopedens forutsetninger, 3) Brukerens forutsetninger, 4) Rammevilkår og ressurser og 5) Effekt.

Ulike forståelsesvansker: Psykolingvistiske tiltak kan først og fremst bidra til rehabilitering av forståelsesvansker på ordnivå, og da i hovedsak forståelsesvansker av begrenset omfang. Pragmatiske tiltak vil være best egnet for afasirammede med omfattende forståelsesvansker eller for vansker på diskursnivå.

Logopedens forutsetninger: Logopedutdanningen gir begrensete lingvistiske kvalifikasjoner for bruk av psykolingvistiske tiltak. Pragmatiske tiltak vektlegges til en viss grad. Derfor har logopeder i noen grad bedre forutsetninger for å iverksette pragmatiske tiltak enn psykolingvistiske tiltak.

Brukerens forutsetninger: Oppgaver som gis ved en psykolingvistisk metode fordrer et rett eller galt svar. Det kan bidra til nederlagsfølelse. Pragmatiske tiltak unngår dette ved å fokusere på kommunikasjon som et samarbeid. Verken psykolingvistiske eller pragmatiske tiltak krever spesielle forutsetninger hos den afasirammede med hensyn til oppmerksomhet eller hukommelse.

Rammevilkår og ressurser: De nødvendige rammevilkår er til stede i Opplæringsloven og Folketrygdloven for å sikre afasirammede rehabilitering uavhengig av rehabiliteringsmetode. Pragmatikk og psykolingvistikk er derimot tidkrevende metoder, og gjennomføringen er avhengig av omfanget av de økonomiske tildelingene til spesialundervisning.

Effekt: Det finnes lite forskning på effekt av tiltak rettet mot forståelsesvansker både innen en psykolingvistisk og en pragmatisk metode. Det er riktignok gjennomført noen effektundersøkelser av psykolingvistiske tiltak som har vist gode resultater, men for pragmatiske tiltak er det vanskeligere å vurdere effekt av tiltak annet enn for hvert enkelt tilfelle i og med at metoden er kontekstbasert.

Konklusjon: Psykolingvistiske tiltak kan være egnet for forståelsesvansker på ordnivå og setningsnivå, mens en pragmatisk metode kan være egnet for forståelsesvansker på diskursnivå og for globale vansker. Psykolingvistiske tiltak fremmer i første rekke funksjonsrettede mål, mens pragmatiske tiltak fremmer deltakelsesrettede mål. En kan derfor se for seg at de to metodene til sammen kan bidra til tiltak for rehabilitering av forståelsesvansker på ordnivå, setningsnivå og diskursnivå. Videre vil en kombinasjon av metodene kunne bidra til rehabilitering som imøteser både den afasirammedes behov for tiltak for bedret funksjon og økt deltakelse. For at norske logopeder skal kunne ta i bruk metodene er det nødvendig at logopedutdanningen i fremtiden i større grad vektlegger lingvistisk kompetanse og at PALPA blir tilgjengelig på norsk.