"Mobbing blir rettssak hvordan har skolesystemet forholdt seg?" : en dokumentanalyse av dommer.

Abstract

SAMMENDRAG Tittel Mobbing blir rettssak hvordan har skolesystemet forholdt seg? En dokumentanalyse av dommer. Bakgrunn og formål med oppgaven Mobbing er et alvorlig problem i samfunnet. Forskning viser et stort omfang av mobbing blant elever i grunnskolen. Det er derfor et problemområde som er av stor pedagogisk og spesialpedagogisk relevans. Det å bli utsatt for systematisk mobbing kan føre til alvorlige psykososiale vansker for mobbeofrene, både i skolehverdagen og for livet senere. Jeg ønsket å studere mobbesaker som har kommet helt til rettsystemet, og som må antas å være av meget alvorlig karakter. Formålet med denne undersøkelsen var å belyse og få økt kunnskap om hvordan skolesystemet har opptrådt i alvorlige mobbesaker. Problemstilling Min problemstilling er: Hva sier domsavgjørelsene om hvordan skolesystemet har forholdt seg til elever som har blitt mobbet? Med skolesystemet tenker jeg på ulike nivåer, både på pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) på kommunalt nivå, og på skolen og dens lærere. Jeg ønsker også å rette oppmerksomheten mot foreldrenes rolle i slike saker. Hovedfokus blir imidlertid rettet mot skolens rolle. Med hvordan skolesystemet har forholdt seg , tenker jeg på hva en på disse nivåene har gjort og hvordan en har opptrådt i form av å oppdage, undersøke og handle i slike mobbesaker. Metode Jeg ønsket å se på saker der tidligere elever har gått til sak mot kommunen fordi de mener den ikke har grepet inn overfor den mobbingen de hevder de har vært utsatt for i skolen. Jeg fant det dermed hensiktsmessig å velge en metodisk tilnærming i form av en dokumentanalyse av dommer i mobbesaker. For å analysere det tekstlige materialet i form av dommer, ble en kvalitativ tilnærming det naturlige valget. Utvalget mitt er fem dommer som jeg har fått tilgang til gjennom lovdata.no , som er et juridisk nettsted hvor domsavgjørelser ligger lagret. Jeg har fokusert på rettssaker som tar for seg mobbing som har foregått mellom elever i grunnskolen. Jeg har lagt et hermeneutisk perspektiv til grunn for analysen, der jeg har sett deler og helheter i materialet i sammenheng. Jeg har også med elementer fra rettskildelæren. Resultatene er presentert og framstilt ved hjelp av kategorier og illustrerende sitater. Jeg har tatt sikte på en kategorisering av innholdet for å identifisere fellestrekk i materialet. Resultater og konklusjon Samlet sett viser dommene at skolene har opptrådt relativt passivt i denne typen alvorlige mobbesaker. De har vist en tendens til å lukke øynene for mobbingen og skjøvet ansvaret over på andre. De har liten grad ønsket et samarbeid med PPT. Skolenes passivitet i forhold til å iverksette tiltak er sterkt motstridende i forhold til den kunnskapen skolene hadde om mobbing på den tiden. PPT har samlet sett vært aktive i forhold til å tilråde og iverksette tiltak. Det sviktende samarbeidet fra skolens side har imidlertid ført til at de foreslåtte tiltakene fra PPTs side ikke har blitt gjennomført slik tjenesten ønsket. Hjemmet har i hovedsak vært aktive i forhold til å informere skolen og PPT om mobbingen. Noen av sakene viser imidlertid at retten mener de burde ha gjort mer for å dokumentere mobbingen. Implikasjoner Da mobbing kan få alvorlige konsekvenser, er forebygging viktig. Det er viktig å oppdage mobbing på et tidlig tidspunkt, og sette inn relevante tiltak. Læring av sosial kompetanse er sentralt i denne sammenhengen. I forbindelse med mobbing er det også av stor betydning å legge større vekt på samarbeid mellom de ulike leddene i skolesystemet. I stedet for å skyve ansvaret over på andre, må de ulike instansene ta ansvar selv, og så finne løsninger og utføre tiltak i samarbeid. Det er viktig å følge opp dette området med videre forskning, blant annet i forhold til den nye lovbestemmelsen i opplæringslovens kap. 9a om elevenes skolemiljø.