Hva er det med guttene?

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn og formål: PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 og PIRLS-undersøkelsen fra 2001 viser at norske elever ikke har så god leseferdighet som elever i de land vi helst sammenligner oss med. Resultatene viser stor spredning mellom de beste og de svakeste leserne, og det er store kjønnsforskjeller, i jentenes favør. Dette har også gjort seg gjeldende i den kommunen jeg jobber i, og det ble naturlig å stille seg spørsmålet: Hva er det med guttene? . Denne oppgaven er knyttet opp mot en barneskole og et 3-årig prosjekt kalt Lesestimulering på gutters vis . Skolen ønsket økt fokus på begynneropplæringen i lesing og skriving, og formålet med undersøkelsen var å se om tiltak kan ha effekt og bidra til at leseferdigheten hos alle elever, men spesielt hos guttene, ble bedre.

Problemstilling: HVA ER DET MED GUTTENE? Kan ny organisering og nye arbeidsmåter, som daglig systematisk trening og kartlegging av fonologiske ferdigheter, tidlig bokstavinnlæring og Guided Reading og økt satsing på foreldresamarbeid ved begynneropplæringen i lesing og skriving, bedre gutters leseferdighet?

Metode: Hensikten med undersøkelsen var å finne ut om tiltakene i prosjektet med ny organisering og nye arbeidsmåter har hatt effekt og bedret gutters leseferdighet. Det ble derfor valgt en kvantitativ metode for å belyse problemstillingen. Informantene i min undersøkelse er elever i 1. og 2. klasse. Barnas språklige bevissthet og grunnleggende leseferdigheter ble målt med standardiserte tester, Il-Basis og Carlstens prøve, i løpet av to år. Resultatene i tiltaksgruppen er sammenlignet med resultater fra en kontrollgruppe som gikk året før. For å ha et representativt utvalg, har jeg valgt å forholde meg til alle elevene i årskullet (62 elever i tiltaksgruppen og 56 elever i kontrollgruppen). Designet som ble valgt til undersøkelsen er et kvasieksperimentelt design, et underveis- og etterdesign med to grupper. Testresultatene fra gruppene ble lagt inn på SPSS statistikkprogram, og forskjellene er belyst ved Students t-test. Jeg ønsket å sammenligne resultater mellom de to gruppene og se om det var forskjeller på gutters og jenters prestasjoner samt se på gutters og jenters resultater i henholdsvis tiltaksgruppe og kontrollgruppe. Tiltakene i prosjektet ble valgt med bakgrunn i hva internasjonal og nasjonal forskning viser bidrar til god leseferdighet. Vi har også hentet ideer fra New Zealand og tilpasset arbeidsmåter og materiell til vår begynneropplæring.

Resultater: Undersøkelsen viser at tiltakene som er igangsatt i prosjektet har hatt positiv, målbar effekt. Systematisk trening og kontinuerlig kartlegging har gitt mulighet til å igangsette individuelle tiltak tidlig når barn ikke har mestret. Tiltaksgruppen presterer bedre på 78,6 % av prøvene, og guttene viser at de bedrer sine grunnleggende leseferdigheter etter hvert som tiltakene har vart en stund. Resultatene viser at tiltakene har hatt effekt både for gutter og jenter sammenlignet med gruppen som har hatt ordinær undervisning, men forskjellen mellom gutters og jenters ferdighet er ikke blitt markant mindre. På flere prøver kan vi se at tiltaksgruppen har lavere spredning enn kontrollgruppen, noe som kan tyde på at vi har fått en mer homogen gruppe med mindre forskjeller mellom de beste og de svakeste. Det som imidlertid er vanskelig å vurdere ut fra denne undersøkelsen og de resultat som fremkommer, er om ulike elementer i tiltakene har mer effekt enn andre!

Avsluttende kommentar: Funn i undersøkelsen støtter antagelsen om at gode fonologiske ferdigheter og tidlig bokstavkompetanse har betydning for å oppnå god leseferdighet. Det er gjort lite forskning i Norge for å finne ut hvorfor det er så stor forskjell mellom jenters og gutters leseferdigheter. Likevel foreligger nye læreplaner som vil ha betydning for begynneropplæringen i norsk skole. Kunnskapsløftet, den nye reformen som følger av St.meld. nr. 30, og som skal planlegges og gjennomføres i perioden 2005-2008, sier at arbeidet med å utvikle elevenes leseferdighet skal starte på 1. klassetrinn (UFD 2005). Dette vil stille krav til skolen om et mer mangfoldig læringsmiljø med mer varierte arbeidsmåter. Det tror jeg vil bli et viktig bidrag for å skape gode lesere, og kanskje vi også på sikt kan se at dette har spesiell positiv effekt for å bedre gutters lesekompetanse.