| dc.description.abstract | Sammendrag
Oppgavens tittel: Men, det er vennene som er det viktigste
En kvalitativ undersøkelse med ungdom fra familier med alkoholproblemer, om deres skolehverdag.
Jeg hadde tre formål med denne undersøkelsen. Det var å få kunnskap om hvordan ungdom, hvor minst en av foreldrene har alkoholproblemer, opplever sin skolehverdag. Det neste var å tilegne meg kunnskap og ferdigheter i forhold til å samtale med barn og unge om vanskelige spørsmål. Det tredje var å fremskaffe kunnskap som kan være til nytte for praksisfeltet.
Med dette som utgangspunkt utarbeidet jeg følgende problemstilling:
Hva forteller ungdom, hvor minst en av foreldrene har alkoholproblemer, om seg selv og sin skolehverdag?
For å sette temaet for oppgaven inn i en større sammenheng har jeg støttet meg til relevant forskning og teori på området. Jeg starter med en gjennomgang av tidligere forskning på feltet og en kort beskrivelse av hva som karakteriserer familier med alkoholproblemer. Videre har jeg konsentrert den teoretiske fremstillingen rundt selvoppfatning, mestring og resiliens og nettverk og sosial støtte. I tillegg har jeg med et avsnitt om skolen som er en av de viktigste arenaer i barn og unges liv, med tanke på både utvikling og læring. Teorikapitlet avsluttes med en presentasjon av Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell (1979) for å synliggjøre sammenheng og samspill mellom ulike teoretiske perspektiver.
Å forske på sårbare grupper kan gjøre det vanskelig å finne utvalg som ivaretar bredde og variasjon (Dalen 2004), eller å finne et utvalg overhodet. Barn fra familier med alkoholproblemer er åpenbart en sårbar gruppe, og de er vanskelig tilgjengelige også fordi de kan være usynlige . Det vil si at vi ikke alltid vet hvem de er og hvor de befinner seg. Jeg fikk kontakt med mine informanter gjennom en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Da det var ungdommenes egne opplevelser som var i fokus for oppgaven var det naturlig å ta utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv og en hermeneutisk forståelse. Problemstillingen besvares ved hjelp av halvstrukturerte intervjuer med fem ungdom i alderen 14-16 år.
Intervjuet ble utviklet med tanke på å besvare følgende spørsmål: Er skolen viktig? Eventuelt på hvilken måte? Hva betyr læreren, medelevene og klassemiljøet? Hva vil ungdommen at lærer skal vite om problemene i hjemmet? Hvordan kan skole, lærer og medelever være til støtte?
Slik jeg har tolket ungdommene er skolen en viktig arena i deres liv. Først og fremst gir skolen muligheter til å treffe venner og utvikle sosiale relasjoner. Skolen er et sted der mange henter støtte, både fra sine jevnaldrende, fra lærere og andre voksne. Flere har kontakt med sosiallæreren og uttrykte at det er en viktig relasjon med tanke på muligheter til å snakke om vanskelige spørsmål og hente støtte.
De fleste har en positiv relasjon til læreren, men det er bare to som snakker spesielt med læreren om problemer. Det kommer frem at en støttende lærer ikke trenger å snakke om det som er vanskelig med eleven. Han kan vise at han ser eleven, gi støtte gjennom berettiget ros og bekreftelse og legge til rette for læring på en måte som passer elevens behov.
Når det gjelder hva ungdommene vil at læreren skal vite om problemene i hjemmet, viser materialet til varierende synspunkter. Det kunne være at læreren visst om livssituasjonen, uten at eleven valgte å snakke med læreren sin om vanskelige ting. Det at han visste kunne gjøre at det ble tatt spesielle hensyn, som det ble satt pris på. I dette materialet, hvor fire av fem bekrefter at læreren visste, ser det ut til at det ble oppfattet som positivt.
Det kommer frem av materialet at både lærere og medelever fungerer som støttespillere på ulike måter, og de fleste ga uttrykk for positive relasjoner både til voksne og barn på skolen. Hvordan skolen, som overordnet system, kan være til støtte var det vanskeligere å få tak i synspunkter på. Mens noen mente skolen ikke kunne gjøre noe, hadde skolen som system bidratt med viktig støtte til andre. Flere mente at det hadde vært fint hvis skolen tok opp temaer som alkoholproblemer i familien og ikke bare fokuserte på ungdommens eget forhold til alkohol og rus.
Når det gjelder medelevene og miljøet i klassen er det varierende hva informantene svarer. To forteller om et klassemiljø som jeg tolker som ganske dårlig med mye bråk og uro og liten kontakt mellom elevene. Når det gjelder medelever utover klassen, var det flere som snakket om nære venner på skolen som betyr mye. Det var en som snakket om mengden som han var en del av, og som han gjorde aktiviteter sammen med på skolen.
Problemstillingen inkluderer også hva ungdommene forteller om seg selv. Alle informantene kunne si noe positivt om seg selv, men noen synes det var vanskelig. De hadde alle noe de strevet med faglig, og noen ga uttrykk for manglende tro på egne evner. Flere viste til gode skoleprestasjoner som de både var fornøyd med og stolte av. | nor |