Språkvansker og psykiske vansker hos unge barn : om sameksisterende vansker hos barn henvist til barne- og ungdomspsykiatrien

Abstract

Bakgrunn Nyere forskning viser at mange barn allerede i tidlig alder viser sameksisterende språklige og psykiske vansker. Det foreligger imidlertid ikke mange norske studier på dette området, spesielt ikke på førskolebarn. I forbindelse med valg av tema til hovedoppgaven ble det lagt fram forslag fra Bente Gjærum ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R.BUP) og Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) om å benytte hennes datamateriale, og det ble starten på denne hovedoppgaven. Formålet var å få økt kunnskap og innsikt i hvordan disse vanskene kommer til uttrykk, og hvordan vanskene påvirker barnas sosiale samspill med omgivelsene.

Problemstilling Hva karakteriserer barn med språkvansker som i ung alder er henvist til barne- og ungdomspsykiatrien? Siden psykiske vansker er et samlebegrep for en stor og sammensatt gruppe problemer, så jeg det hensiktsmessig å kunne differensiere utvalget ut fra deres psykososiale fungering for å få økt forståelse av hvor store konsekvenser barnas vansker skaper i samspill med andre mennesker. Problemstillingen er operasjonalisert i fem forskerspørsmål: Hva karakteriserer gruppen i forhold til type språkvanske, psykiske vansker og psykososial fungering? Er det systematisk samvariasjon mellom type språkvanske og type psykisk vanske? Har barn med sameksisterende impressive/blandede språkvansker og psykiske vansker dårligere psykososial fungering enn barn med sameksisterende ekspressive språkvansker og psykiske vansker? Har barn med sameksisterende språkvansker og HKF/ADHD eller emosjonelle og atferdsmessige vansker dårligere psykososial fungering enn barn med språkvansker uten sameksisterende psykiske vansker? Hva karakteriserer to barns utvikling språklig, psykisk og psykososialt ved første, andre og tredje undersøkelse?

Metode Med utgangspunkt i hvordan datamaterialet var samlet inn, har jeg først og fremst brukt en kvantitativ forskningstilnærming med et ikke-eksperimentelt design. I tillegg har jeg brukt en kvalitativ tilnærming for å studere to barns utvikling over tid. I undersøkelsen er det brukt sekundærdata, det vil si at barna er testet og utredet av andre personer enn meg. Barna er kartlagt med testbatteriet NPM-X, i tillegg til andre tester, observasjon og intervju. Utvalget bestod av 58 barn fra tre til sju år ved første undersøkelse. Barna var utredet i barne- og ungdomspsykiatrien for ulike atferds- og utviklingsforstyrrelser.

Resultater og konklusjoner Resultatene viser at det er vanligst med impressive/blandede språkvansker. Emosjonelle og atferdsmessige vansker er hyppigst forekommende blant de psykiske vanskene, men HKF/ADHD og tegn på psykiske vansker som ikke fyller kriteriene for en spesifisert diagnose er også vanlig. De fleste av barna i undersøkelsen har i noen grad problemer knyttet til psykososial fungering, som lek og sosialt samspill med andre, samt problemer med å fungere i strukturerte situasjoner og kravsituasjoner i stor gruppe. Derimot er det få barn som har en betydelig og utbredt sosial forstyrrelse. Vanskene vedvarer ofte over tid, og de ser ut til at de etter hvert får større konsekvenser for samspillet med jevnaldrende. Barna trenger mye voksenstøtte for å fungere godt i større grupper. Analysen viser at det ikke er noen systematisk samvariasjon mellom type språkvanske og type psykisk vanske. Det er ingen signifikant forskjell i psykososial fungering når utvalget er delt ut fra type språkvanske. Derimot er det en signifikant forskjell i barnas psykososiale fungering når utvalget er delt ut fra psykiske vansker. Barn uten psykiske vansker, men med språkvansker, skårer signifikant bedre på psykososial fungering enn barn med sameksisterende språkvansker og HKF/ADHD eller emosjonelle og atferdsmessige vansker. Samlet viser resultatene at det allerede fra tre års alder er en gruppe barn som viser sameksisterende språklige og psykiske vansker, og at disse problemene får vedvarende konsekvenser for deres psykososiale fungering. Funnene i denne og andres undersøkelser tilsier at disse barna bør få ekstra oppmerksomhet i form av blant annet forebygging og tidlig intervensjon, spesielt med tanke på å redusere de konsekvensene barnas problemer kan få for det sosiale samspillet med jevnaldrende på sikt.